«De liberale ideene som gav Norge en av de frieste konstitusjonenen i Europa, omfattet som kjent ikke § 2, religionsparagrafen. Tvert imot, paragrafen innskrenket religionsfriheten med særlig forbud mot å la jøder og jesuitter få adgang til riket. Noe skikkelig svar på hvordan det kunne skje, har vi ikke hatt. Svaret foreligger nå i en grundig og godt dokumentert bok av idéhistorikeren Håkon Harket, som i tillegg fører en penn som gjør ham til en fryd å lese.»

Alf Kjetil Igland, Fædrelandsvennen

«Endelig får vi en ordentlig gjennomgang av hvorfor grunnlovsfedrene forbød jøder adgang til riket. [...] på høy tid at vi får en skikkelig studie av hvordan ledende menn som Christian Magnus Falsen, Georg Sverdrup og Wilhelm F.K. Christie kunne ivre for den rasistiske paragrafen. Dette var menn som tok opplysningstidens politiske ideer til Norge. [...] Håkon Harket har gjort en kjempejobb i å kartlegge hvilke impulser de fikk gjennom lesing, brev og personlige kontakter. Han gir en solid gjennomgang av hva de toneangivende på Eidsvoll visste om «Jødespørsmålet» i Europa. [...] Paragrafen er en god påminnelse. Den retter på mange måter opp tidligere historikeres unnlatelsessynder».»

Gunnar Kagge, Aftenposten

«[...] en imponerende og grundig studie av hittil forsømt forskningsfelt.»

Ragnhild Henden, Klassekampen

«I boka Paragrafen. Eidsvoll 1814 tek idéhistorikaren Håkon Harket livet av dei fleste av dei førestillingane me har hatt om paragraf 2 i Grunnlova. [...] etter lesinga skjønar ein betre den tesen som Harket formulerer heilt på slutten av boka, nemlig at kjeldene til det me meinar å vera det verste i jødeparagrafen, langt på veg er dei same kjeldene til det me meiner er det beste i Grunnlova. Voltaire inspirerte til kampen for toleransen, men han inspirerte også til hatet mot jødane, og det i namnet til fridomen.»

Halvor Tjønn, Dag og Tid

«Harket har gjennomført en bunnsolid undersøkelse [...] Utgivelsen av «Paragrafen» er en stor begivenhet, endelig har grunnlovens behandling av jødene fått den oppmerksomheten den fortjener.»

Synne Corell, Dagens Næringsliv

«Det har blitt et monumentalt arbeid, med analyser av et kildemateriale som ingen grunnlovskommentator før har oppsøkt. Dermed blir det også gitt et bredt og nyansert bilde av antisemittiske strømninger i opplysningstidens og romantikkens tankeverden i Europa. [...] Mange års grundig arbeid er nedlagt i Harkets bok. Den torpederer noen myter om grunnlovsfedrene, og viser hvor uholdbare unnskyldningene av dem i ettertid har vært. [...] Vel så viktig er det søkelyset Harket har satt på antisemittismens styrke i den store intellektuelle tradisjon.»

Lars Roar Langslet, Ordet