Johannes Skråstad var én av de fremste treskjæreren på Østlandet i andre halvdel av 1600-tallet. Vi vet om tre altertavler som han har skåret, men det er enda 12 altertavler som man antar er hans verk.

Et hovedpoeng i denne boka, som er den første større presentasjonen av Johannes Skråstads arbeider, er å finne ut om vi med sikkerhet kan si at også disse altertavlene er skåret av Johannes Skråstad. Det kan man finne ut ved å studere detaljer i skjæringen, hevder forfatteren. Enhver kunstner gjentar visse individuelle grunnformer, små detaljer som skiller ham fra andre treskjærere.

Forfatteren presenterer Johannes Skråstad og hans altertavler ved å analysere arbeidene i tre perspektiver: det håndverksmessige, stilistiske og teologiske. Han løfter fram særtrekkene i Skråstads måte å skjære og sammenlikner den med andre treskjærere i tiden, han drøfter utviklingen av stilretningen på den tiden, bruskbarokken, og han ser på den teologiske funksjonen til altertavlene og har blant annet en spennende framstilling av bildeforbudet i den protestantiske kirken.

Det er en lite kjent del av norsk kunst- og kulturhistorie man får kjennskap til i denne boka, og for regioner der det er kirker med altertavler av Johannes Skråstad, kan dette føre til en større interesse for og kjennskap til en viktig del av den lokale kulturarven.

Hans-Jacob Dahl (1957) er født i Oslo og bor i dag i Dovre. Han er utdannet teolog, er ordinert prest og har arbeidet som sokneprest i Dovre i 23 år. I dag er han daglig leder for Pilegrimssenter Dovrefjell med tilhold på Hjerkinn. Han har skrevet en rekke artikler i historielagsskrifter og årbøker. Dette er hans første bokutgivelse.