I kjølvannet av 2000-tallets økonomiske kriser og uro har forholdet mellom rett og kapital fått en framskutt plass i o.entligheten, men spørsmål om rett og kapital er ikke nytt. Gjennom 1800-tallet og fram mot første verdenskrig i Norge ble det vedtatt en rekke nye lover som kontrollerte kapitalen. Konkursloven og aksjeloven er de mest kjente. Likefullt var ikke kontroll det eneste motivet, også regulering og tilrettelegging var viktige hensyn, det handlet om å skape en fungerende økonomi.

Rettsliggjøringen av kapitalen på 1800-tallet kom som et produkt av industrialisering og handel på tvers av grenser. Den grenseløse kapitalen skapte et opplevd behov for europeisk harmonisering av lovverk, men harmoniseringen måtte balanseres mot nasjonale interesser og økonomisk egenart, interesseavveiningene for lovgiver var mange. I denne boka analyseres forholdet mellom rett og kapital, og et knippe av de lovene som kom på 1800-tallet fram til 1917. Boka avsluttes med et kapittel om konsesjons-lovene som søkte å kontrollere utenlandske kapitalinteressers adgang til å utnytte norske naturressurser. Til grunn for de ulike kapitlene ligger spørsmålene: hva var forholdet mellom rett og kapital, og hvordan skal vi forstå rettsliggjøringen av kapitalen som fant sted på 1800-tallet?