'Lærebok i forfatningshistorie' gir en grundig innføring i norsk forfatningshistorie fra 1814 og frem til i dag. En viktig ambisjon er å fremstille den norske forfatningsutviklingen i lys av internasjonale kontekster og tendenser. Utgangspunktet er den moderne forfatningen og dens fremvekst rundt 1800 på grunnlag av naturretten og opplysningstidens forfatningsteorier. Den norske grunnloven av 1814 var del av denne internasjonale forfatningsbevegelsen. I boken blir Grunnlovens tilblivelse og innhold forklart historisk og komparativt. Den norske forfatningsutviklingen etter 1814 belyses gjennom Grunnlovens endringer og skiftende tolkinger på sentrale områder som maktfordelingen og statssuvereniteten, de politiske og statsrettslige konsekvensene av unionen med Sverige mellom 1814 og 1905, fremveksten og utviklingen av domstolenes prøvingsrett overfor lover og Grunnlovens betydning ved krise og unntakstilstand.

Boken er skrevet som lærebok i forfatningshistorie for juridiske studenter, men kan leses av alle som ønsker innsikt i norsk forfatningshistorie. Tekstene bygger på de siste årenes forfatningshistoriske forskning.

Til boken utgis også tilleggsheftet 'Kilder og årstall i forfatningshistorien'.