Rettsmedisin befinner seg i grenselandet mellom medisin og jus og defineres gjerne som medisinsk kunnskap og vitenskap anvendt i rettens tjeneste. Rettsmedisinerens oppgave er å utrede medisinske forhold for retten. Enhver norsk lege må være forberedt på å bli engasjert til slike oppgaver.





Rettsmedisineren har en viktig formidlerrolle og må forklare medisinske sykdomsprosesser og skademekanismer på forståelig norsk slik at ikke-medisinere forstår det. Dersom rettsmedisineren ikke lykkes i dette, er det en fare for rettssikkerheten.

Fjerde utgave av Lærebok i rettsmedisin tar mål av seg til å gi en innføring i moderne rettsmedisin. Den har kapitler om bruk av CT-skanning ved obduksjoner, legers plikter ved dødsfall, aldersbestemmelse av unge asylsøkere og samtalen med barn og foreldre der det er mistanke om mishandling og overgrep. Boken er oppdatert på en rekke emner som trafikkmedisin, barnemishandling og plutselig uventet spedbarnsdød, rusmiddelpåvirket kjøring og forgiftningsdødfall.

Det har kommet nye bestemmelser om dødskriterier og organtransplantasjon. Læreboken er revidert med tanke på disse nye bestemmelsene og andre lovendringer av betydning for medisinsk virksomhet.