Rettskildelære

; Jan E. Helgesen

Boken er en ajourføring og oppdatering av forrige utgave. Her behandles sentrale rettskildefaktorer, blant annet lovtekster, forarbeider, reelle hensyn, rettspraksis, annen praksis, og sedvaner samt rettsvitenskap. Les mer
Vår pris
729,-

(Innbundet) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

Innbundet
Legg i
Innbundet
Legg i
Vår pris: 729,-

(Innbundet) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

Om boka

Boken er en ajourføring og oppdatering av forrige utgave. Her behandles sentrale rettskildefaktorer, blant annet lovtekster, forarbeider, reelle hensyn, rettspraksis, annen praksis, og sedvaner samt rettsvitenskap. Den inneholder også en oversikt over utenlandske og folkerettslige rettskildefaktorer med relevans i norsk rett, også sett i lys av Høyesteretts plenumsdom fra juni 2000.

Fakta

Innholdsfortegnelse




Forord

Litteratur og forkortelser

Kap. 1. Innledning
I. Hva er rettskildelære?

II. Forholdet mellom rettskildelære og andre generelle fag

III. Rettskildeprinsipper og rettskildepraksis

IV. Rettskildefaktorene og de slutninger de gir grunnlag for

V. Avveining og annen samordning av argumenter

VI. Rettsreglenes rolle i juridiske resonnementer

VII. Tolking og subsumsjon

VIII. Forholdet mellom jus og fakta

IX. Lovtolking og annen rettsanvendelse

X. Oversikt over den følgende fremstilling


Kap. 2. Lovtekstene
I. Hva kapitlet handler om

II. Hvor finner vi lovstoffet?

III. Hva er bindende bestemmelser?

IV. Forholdet mellom lovtekst og rettsregel.Særlig om lovbestemmelsenes fragmentariske karakter

V. Bestemmelsers anvendelsesområde

VI. Lovspråkets vaghet og flertydighet.Den veiledning som den språklige sammenheng gir

VII. Variasjoner i språkbruk - mellom mennesker og over tid

VIII. Hvorfor gjøres ikke lovene mer presise?


Kap. 3. Lovers forarbeider, forhistorie og etterfølgende lovgiveruttalelser
I. Hva som finnes av forarbeider

II. Hva forarbeider til formelle lover pleier å inneholde

III. Hvilken vekt bør det legges på forarbeidene?

IV. Betydningen av hvem uttalelser i forarbeidene skriver seg fra

V. Hvilken vekt blir det i praksis lagt på forarbeidene?

VI. Vektspørsmål når lovtekst og forarbeider peker i hver sin retning

VII. Avgjørelser som avviker både fra lovtekst og forarbeider

VIII. Den øvrige forhistorie

IX. Etterfølgende utsagn m.v.fra lovgiverhold


Kap. 4. Lovbestemmelsers formål
I. Innledning

II. Slutninger om hvilkeformål lovbestemmelser har

III. Generelle bemerkninger om formålsbetraktningers relevans og vekt

IV. Tilfeller hvor en bestemmelses formål blir best realisert ved at man velger ett tolkingsalt. fremfor et annet

V. Tilfeller hvor bestemmelsens formål ikke er til hinder for en tolking som av andre grunner er rimelig

VI. Formål som grense for forvaltningsorganersmyndighet


Kap. 5. Oversikt over forskjellige tolkingsresultater og deres begrunnelser
I. Presiserende tolking

II. Innskrenkende tolking

III. Utvidende tolking og analogi.Innledning

IV. Utvidende tolking og analogi på legalitetsprinsippets område

V. Utvidelse av en bestemmelse som fører til innsnevring av en annen

VI. Utvidende tolking og analogier som griper inn i uskreven rett

VII. Analogier som ikke støter på slike motargumenter som nevnt i avsnitt IV,V og VI

VIII. Antitetisk tolking


Kap. 6. Midler og mål for lovtolkingen
I. Innledning

I1. Det subjektive tolkingsprinsipp

III. Det objektive tolkingsprinsipp

IV. Målsettinger som preger domstolenes lovtolking


Kap. 7. Rettspraksis som rettskildefaktor
I. Faktorer som bidrar til å gi rettspraksis betydn..Særlig om publis. av dommer og om måten de begrunnes på

II. Generelt om rettspraksis som rettskildefaktor

III. Det enkelte prejudikats rekkevidde

IV. Betydningen av dommer og domstolsuttalelser som ikke anses som prejudikater

V. Høyesteretts holdning til sine egne prejudikater

VI. Hensyn som taler for og mot at Høyesterett fraviker sine tidligere avgjørelser

VII. Gradvise endringer i praksis


Kap. 8. Domstolenes rettsskapende virksomhet
1. Hvordan domstolene skaper ny rett

II. Samspillet mellom lovgivning og rettspraksis

III. Forskjeller mellom domstolenes og lovgivernes rettsskapende virksomheter

IV. Oppfatninger om og innstillinger til domstolenes rettsskapende virksomhet


Kap. 9. Andre myndigheters praksis
I. Stortingets og Regjeringens forfatningspraksis

II. Når skaper praksis rettsregler, og hvilke av dem har grunnlovs rang?

III. Forholdet mellom domstolenes og Stortingets praktisering av de grunnlovsbestemmelser som begrenser lovgivningsmyndigheten.

IV. Særtrekk ved forvaltningens rettsanvendelse

V. Overordnede forvaltningsorganers styring av underordnedes rettsanvendelse

VI. Forvaltningens juridiske eksperter og de særskilte klageinstanser.

VII. Domstolenes holdninger til forvaltningspraksis

VIII. Bortfall av bestemmelser på grunn av ikke-bruk


Kap. 10. Privates praksis - Læren om sedvaneretten
1. Sedvaner og annen praksis

II. Avtalefrihetens betydning for rettsutviklingen

III. Kollektivavtaler og standardavtaler

IV. Kutymer og "god skikk-normer"

V. Lokale sedvaner som grunnlag for bruksrettigheter

VI. Den tradisjonelle lære om sedvaneretten


Kap. 11. Rettsvitenskap og andre rettsoppfatninger
I. Oversikt over de måter som rettsvitenskapen kan øve innflytelse på

II. Samspillet mellom rettsvitenskap og rettspraksis

III. Rettsvitenskapens forhold til forfatnings- og forvaltningspraksis og lovgivning

IV. Andre rettsoppfatninger


Kap. 12. Utenlandske og internasjonale rettskildefaktorer
1. Forskjellige former for påvirkning og kontakt mellom rettssystemer

II. Uniforme lover og deres tolking

III. Interlegal rett [Internasjonal privatrett]

IV. Forholdet mellom norsk rett og folkerett

1 Eckhoffr drøftelse

2 Helgesens presiseringer

2.1 Innledning

2.2 Menneskerettighetslovutvalget og grl.§ 110 c

2.3 Relevans og vekt av folkeretten hvor den er transformert ved en intern rettsakt

2.4 Relevans og vekt av folkeretten hvor den ikke er transformert ved en intern rettsakt

2.4.1 Legalitetsprinspippet som rettskildeprinsipp for folkerettsanvendelsen

2.4.2 Lex-superiorprinsippet og presumsjonsprinsippet som rettskildeprinsipper for folkerettsanvendelsen

2.4.2.1 De "sikre" tilfellene

2.4.2.2 De "tvilsomme" tilfellene - den bevisste motstrid

2.5 Menneskerettsloven (lov av 21.mai 1999 nr.30)


Kap. 13. Harmonisering av rettsregler
I. Oversikt over forskjellige harmoniseringsspørsmål

II. Likeartede rettsfølger som utløses av samme faktum.Skal de kumuleres, avkortes eller konsumeres?

III. Begrepet motstrid

IV. Oversikt over forskjellige måter å eliminere motstrid på

V. Rangforholdet mellom rettsregler

VI. Tolkingens betydning for om det blir ansett for å foreligge motstrid mellom regler av ulik rang

VII. Prinsipper for eliminering av motstrid mellom regler av samme rang

VIII. Noen eksempler på hvordan motstrid mellom regler av samme rang blir løst i praksis

IX. Motstrid mellom regler av samme rang når den ene er yngst og den andre er mest spesiell

X. Betydningen av at en regel som har fortrengt en annen, selv faller bort


Kap. 14. Rettslige vuråeringer
I. Innledning

II. Vurderingers betydning på de forskjellige stadier under avgjørelsesprosessen

III. Reelle hensyn.Innledning

IV. Grenser for hva som er relevant å to i betraktning når man vurderer om et resultat er godt

V. Politiske hensyns relevans og deres betydning i rettspraksis

VI. Reelle hensyns vekt i forhold til andre rettskildefaktorer

VII. Forskjellige slags godhetsvurderinger

VIII. Forskjellige reelle hensyns vekt i forhold til hverandre

IX. Mulige årsaker til at vurderinger skjules


Lovregister

Domsregister