Etter hvert vil øynene venne seg til mørket
«Dajmans 'sinne' har fascinerande mange nyansar som krev at lesaren må tenkje sjølv. Derfor er Bruno Jovanovic ein lovande debutant.»
Marta Norheim, nrk.no
Etter hvert vil øynene venne seg til mørket er en nådeløs og brutalt ærlig skildring av én persons vei inn i det ukontrollerbare mørket. Romanen utforsker den tynne grensen mellom vold og kjærlighet, hva utenforskap koster og hva som binder oss mennesker sammen, på tross av alt. Les mer
Etter hvert vil øynene venne seg til mørket er en nådeløs og brutalt ærlig skildring av én persons vei inn i det ukontrollerbare mørket. Romanen utforsker den tynne grensen mellom vold og kjærlighet, hva utenforskap koster og hva som binder oss mennesker sammen, på tross av alt.
Damjan kom til Norge fra Bosnia da han var fire år gammel. Med en psykisk syk mor og som skeiv voksen mann har han fått kjenne på hva det vil si å være utenfor i det norske samfunnet. Nå flytter moren inn i leiligheten hans, uten at Damjan klarer å dele alt som er vanskelig med kjæresten sin Filip.
Damjan kom til Norge fra Bosnia da han var fire år gammel. Med en psykisk syk mor og som skeiv voksen mann har han fått kjenne på hva det vil si å være utenfor i det norske samfunnet. Nå flytter moren inn i leiligheten hans, uten at Damjan klarer å dele alt som er vanskelig med kjæresten sin Filip.
Detaljer
- Forlag
- Cappelen Damm
- Språk
- Norsk Bokmål
- ISBN
- 9788202673598
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2020
- Priser
- Sørlandets litteraturpris 2022
Lytt til utdrag
Utdraget er hentet fra lydbokbokutgaven
Les utdrag
Åpne utdrag herAnmeldelser
«Dajmans 'sinne' har fascinerande mange nyansar som krev at lesaren må tenkje sjølv. Derfor er Bruno Jovanovic ein lovande debutant.»
Marta Norheim, nrk.no
«Den er dyster, men knallgodt skrevet.»
Valerie Kubens, Fædrelandsvennen
«Råsterk debutroman» «Mektig om mor og sønn i galskap og kjærlighet» «Han har skrevet en helstøpt og intens roman, i en forvandlings- og ødeleggelsesprosess, men som forunderlig nok fyller opp denne leser med sin lojalitet og hengivenhet til en mor som ikke er i stand til å ta vare på seg selv. Og slutten er heller ikke uten håp.»
Stein Roll, Adresseavisen
«Åpningen på denne 170 siders debuten er med andre ord både effektiv og til dels skremmende. På få sider etableres tematikken.» «Det er mye godt i denne boka. Først og fremst det stramme språket, med korthogde setninger og kjappe riss som viser en situasjon, forhold mellom mennesker, en sinnsstemning eller en personlighet. Kjernen i boka er portrettet av Damjan. Hans kjærlighetshat til moren, og generelt uforløste aggresjon er formulert i overraskende glimt.»
Cathrine Krøger, Dagbladet