– Dette er ikke den beste boka i discworldserien, men den er fortsatt morsom. Tror grunnen til at jeg ikke er kjempefan av denne boka er at jeg liker egypterene, som denne boka harselerer mye med. Dessuten hadde den ikke store mengder med HAHA-tilfeller, selv om den absolutt er morsom. Historien er om en gutt som skal bli konge, uten at det egentlig er noe han har spesielt lyst til. Han utdanner seg til leiemorder, men når faren hans dør må han tilbake til hjemlandet for å overta tronen, og det går ikke særlig bra. Bokas store høydepunkt er forøvrig en kamel, i tillegg til at Death kommer innom et par ganger for å gjøre jobben sin.

– Den unge arvingen til det gamle imperiet blir sendt bort på skole i ankh-mhor-pork. Han blir utdannet leiemorder før faren dør og han eiser hjem for å overta tronen. Men han har vendt seg til det komfortable livet i byen og trives ikke som farao. Dette er en vannvittig reise gjennom livet til den unge faraoen. Jeg kunne aldri forestille meg at noen kunne fylle en bok med så masse glede og humor. Man sitter og ler fra ende til annen. Samtidig er menneskene rikt og fargefullt beskrevet, med alle sine små og store særheter. Landskapet er også beskrevet i levende detalj og man kan virkelig se for seg alt som skjer. Pratchett trekker klare linjer til virkelighetens verden, noe som bare gjør det hele enda morsommere. Jeg kan virkelig anbefale denne boken til alle som liker god britisk humor.