Bergakrypten
«Dette er Kaj Skagens kanskje mest ambisiøse og balstyrige roman noensinne.» «Ifølge ham selv har han brukt 36 år på å skrive Bergakrypten. Resultatet er forbløffende.» [...] et overflødighetshorn av fortellerglede og magisk realisme» «Det er ikke langt mellom drammene i dette symposiet [...]»
Jan Nyberg, Bergens Tidende
Bergakrypten er en fantastisk fortelling i alle ordets betydninger, her forenes idéromanen og spenningsromanen, realismen og fantasien.
I 2033, i en verden som er gått til grunne, skriver Sylvester Litlafosse sin krønike. Han befinner seg i et tynt befolket Strandebarm der de få overlevende holder liv i et slags samfunn. Gjennom skrivingen nøster han opp den dramatiske historien som har ført ham dit.
Les mer
I 2033, i en verden som er gått til grunne, skriver Sylvester Litlafosse sin krønike. Han befinner seg i et tynt befolket Strandebarm der de få overlevende holder liv i et slags samfunn. Gjennom skrivingen nøster han opp den dramatiske historien som har ført ham dit.
En sentral skikkelse i fortellingen er Sylversters uortodokse læremester Åskell Suparman, en okkultist, sjarlatan og helgen som vil svi av hele Europa for å la en ny verden oppstå i ruinene.
Under arbeidet med krøniken reiser Sylvester også ut fra Strandebarm for å se hvordan det står til i verden. Det blir reiser som ikke er uten fare. Snart oppsøkes også Strandebarm av folk med mindre edle motiver som setter i gang en kjede med hendelser som får store konsekvenser.
Detaljer
- Forlag
- Cappelen Damm
- Innbinding
- Innbundet
- Språk
- Bokmål
- Sider
- 426
- ISBN
- 9788202804138
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2023
- Originaltittel
- Bergakrypten
- Format
- 21 x 14 cm
Les utdrag
Utdraget er hentet fra e-bok-utgaven. Åpne utdrag herBla i boka
Anmeldelser
«Dette er Kaj Skagens kanskje mest ambisiøse og balstyrige roman noensinne.» «Ifølge ham selv har han brukt 36 år på å skrive Bergakrypten. Resultatet er forbløffende.» [...] et overflødighetshorn av fortellerglede og magisk realisme» «Det er ikke langt mellom drammene i dette symposiet [...]»
Jan Nyberg, Bergens Tidende