– Ingebjørg Olavsdatter er svært skuffet over at Ture enda ikke har vært på Tunsberghus for å se Alv, men når han endelig kommer angrer hun på at hun ikke rømte mens hun hadde muligheten. Både hun og Folke er i livsfare, og fortvilelsen er stor over at de blir overvåket. Denne boka var utrolig spennende. Så langt ut i serien er jeg blitt veldig glad i karakterene i boka, og på en måte er det mulig å forutse hva som kommer til å hende utover i serien. Men mot slutten skjer helt uventede ting. Frid Ingustad er kjempeflink til å skape overraskelser, så det skjer hele tiden nye ting. Denne serien er ikke for pyser. Den består av mange brutale voldsscener, og framstår som svært skremmende. Dette er likevel nødvendig for at samfunnet på handlingstidspunktet skal skildres på en mest mulig nøyaktig måte. Derfor er serien veldig lærerik, og i tillegg underholdende, så den anbefales hvis man vil ha et innblikk i den tida.

– Endelig skjer det alle har ventet på, og endelig ser det ut til at kanskje livet til Ingebjøg vil snu seg noe. Boken er i starten meget lik som mange av de forrige bøkene, men mot slutten dukker det igjen opp ny spenning og medlidenhet for Ingebjørg. Dette, samt avslutningen på boken, gjør at den fremstår mye mer spennende og bedre enn mange av de tidligere bøkene. Historien er også i ferd med å snu seg noe i forhold til mange av de andre bøkene, noe som gjør det mer interessant å lese. Boken er også meget lettlest og velskrevet. Etter å ha lest denne, må man iallfall ha med seg neste!

– Ingebjørg bor fortsatt på Tunsberghus og hun venter enda på at Ture skal komme for å se sin sønn, Alv. Folke overlever overfallet, men husker ingenting av hendelsen. Men vil den som slo ham ned la ham være i fred i fremtiden, eller er han fortsatt i fare? Og hva med Ingebjørg? Denne boka fortsetter som de forrige bøkene har vært, Ingebjørgs angst og bekymringer og kampen mellom kongens motstandere og de kongetro. Ikke noen uventet handling akkurat, og heller ikke så forferdelig spennende. Ikke det at boka er direkte dårlig, Frid skriver godt hun, men når handlingen er den samme i bøker etter bøker med lite forandringer så blir det kjedelig i lengden... Forholdet til Ture er også det samme, den tosken! Men mot slutten tar det seg opp litt, og det som skjer på den siste siden har jeg ventet en god stund på nå! Så da får vi se hvilke konsekvenser det vil få i neste bok, det kan bli interessant.. Både når det gjelder Ingebjørg og Folke!