Viljar har kommet hjem for å gifte seg med Lyyli og ta ansvar for henne og ungene. Men Lyyli oppfører seg mer og mer underlig, og Viljar klarer ikke helt å slippe tanken på Lyyli og Gjert …

Viljar lente seg fremover og gjemte ansiktet i hendene. Nå hadde han ikke lenger en ung gutts never. De var fulle av arr og sår. «Jeg vet ikke hva som skjer med Lyyli. Det er noe som ikke er helt som det skal med henne.»
«Jeg vet. Aino fortalte meg det. Lyyli har et mørkt tungsinn. Hun har alltid vært slik, helt fra hun var barn.»
«Jeg har ikke vært utro mot henne, mor. Men det har hun.»