– Så er bok 6 lest og slukt, og jeg er fornøyd med denne også. Nok en gang må jeg skryte av persongalleriet i Flammedans. Personene er så godt beskrevet, og ikke minst så er de dynamiske. De er ikke beskrevet i svart/hvitt, slik som personene i en del andre serier kan ligne på, men er stadig i utvikling og hele tiden med personlighet og troverdighet. Forfatteren er også flink til å stadig la noe skje, slik at handlingen ikke blir stillstående. Nå har de jo vært på Tønset lenge, men siden handlingen er så variert og det stadig dukker opp små eller store ting som driver den fremover, så gjør det ingen ting. Spådommene som Anna får høre i slutten av boka gjør ikke akkurat nysgjerrigheten mindre heller, for hva som vil skje videre! Spesielt en av hendelsene i boka griper meg veldig, og jeg lever meg inn i fortvilelsen og uvissheten som Ulrikka føler. Jeg har hørt om slike hendelser før, og jeg håper virkelig at denne saken blir løst snarest. Det ser slik ut med tanke på slutten av boka, men sikker er jeg ikke. Og får vi endelig en avklaring på Helenas fremtid nå?

– Dette er bok nummer 6 i serien Flammedans, og den blir bare mer og mer spennende. Kallefølget trives bra i eldhuset på Oldertun, men flere i følget begynner å kjenne at de savner å være på reisefot. Anna lurer på hvordan det skal bli å tilbringe vinteren i eldhuset sammen med bare Kalle og sankebarnet Helena. Hun er usikker på om det vil gå bra siden Kalle den siste tiden har vist en tendens til å være voldelig. Tvillingene og Helena begynner på skolen. det går ikke bare greit, og etter noen dager skjer det de fryktet aller mest. Den ene av tvillingjentene kommer ikke hjem etter skoletid.