– Første halvdel av boka syntes jeg var "helt passe", ok lesning men det gav meg ikke noe mer enn det. Dramaet i starten endte (heldigvis) slik som jeg håpet, men de påfølgende sidene var ikke så veldig fengende. Heldigvis skifter handlingen over til Dina og fødselen, noe som falt bedre i smak hos meg. Men den virkelige spenningen synes jeg ikke dukket opp før i siste halvdel av boka, der det er både overraskelser og avsløringer på gang! For her får vi nemlig endelig vite hvem Yngvils fiende er, hvem som brukte Borgar som medhjelper og som brøt seg inn på Brandsæther og prøvde å skyte Yngvil. Jeg ble (dessverre) ikke så veldig overrasket over hvem det er som står bak, men likevel fløy sidene avsted mens jeg leste og fikk svar på en del av spørsmålene mine. Utenom de store tingene får vi også noen nye ledetråder når det gjelder hemmelighetskremmeri og fortiden, så konflikter og mysterier avløser hverandre på en fin måte. Det er alltid "noe på gang"! Grei underholdning på late sommerdager, spesielt siste halvdel av boka når ting tilspisser seg og avsløres. Jeg gir De onde dagene en firer.