– Kjærligheten mellom Vesle og Julia vokser og Julia har dårlig samvittighet. Mari kommer med en dyster spådom og etter hvert viser det seg at hun har rett. Ingeborg returnerer fra København, men hjemkomsten blir snart snudd til tragedie. Jon Tarvald og Annar drar til Christiania for å hente Linge hjem til dødssyke Sunniva. Endelig kom det nok en bok i denne serien som var umulig å legge fra seg. Spenningen holder seg hele veien og etter hvert blir det skikkelig trist. Jeg ble ordentlig grepet og tårene rant når jeg leste de siste kapitlene. Nå håper jeg bare at det kommer noen solskinnshistorier i neste bok. Jeg synes Stensrud er veldig god til å å få oss lesere til å leve oss virkelig inn i historien, hun skriver enkelt, men effektivt når det kommer til følelser og opplevelser karakterene har.

– Dette blir den trettifemte boka i serien Storgårdsfolk, og denne boka er like god som alle de tidligere bøkene i serien. Linge har rømt til Christiania etter at det ble oppdaget at han hadde gjemt seg på Ospestad. Det han selv ikke vet er at Sunniva er blitt med barn, og det er han som skal bli far. Sunniva orker ikke tanken på å måtte takle dette alene, og hun forlanger at noen må finne Linge, og at de to må gifte seg. Solveig er redd for at Sunniva vil havne i uvette under svangerskapet slik som hun selv gjorde den gangen Sunniva kom til verden, og er derfor villig til å gjøre hva som helst for sin kjære datter. Dermed blir Annar og Jon-Tarvald sendt til Christiania for å finne rømlingen. Samtidig bryter det ut en stygg og svært smittsom epidemi i bygda, og flere av gårdene blir satt i karantene, men dessverre er det flere som ikke overlever den forferdelige katastrofen. Har man lest de tidligere bøkene i serien er det ingen grunn til at man ikke skal lese denne også. Boka kan virkelig anbefales, og jeg gleder meg til jeg kan lese forsettelsen i den neste boka.

– Jeg hadde gjort meg noen tanker om hva som ville skje i starten av boka, men heldigvis viste det seg at ikke alt stemte. Tittelen som jeg først tolket på én måte, viser seg etterhvert som handlingen skrider fram at den også får en annen betydning. En stor del av handlingen her hadde jeg nemlig ikke forutsett, og nettopp derfor; og fordi dramatikken og det som skjer blir veldig levende og intenst beskrevet, så slukte jeg boka helt til siste side var vendt. Jeg tror jeg trygt kan si at det er lenge siden jeg har lest så fort og vært så inne i handlingen som i "Dødens kyss". Jeg følte selv redselen, sorgen og gleden på kroppen mens jeg leste om Johanna og familien hennes. Eva J. Stensrud har også i denne boka et utrolig godt språk og evne til å skape levende replikker og scener, det var rett og slett en fryd å lese selv om handlingen derimot ikke hele tiden var frydefull. Jeg har store forhåpninger og spørsmål omkring neste bok, hva som vil skje med Johanna, forholdet til Linge og Sunniva, og ellers hvilke ess forfatteren har gjemt i ermet. En veldig sterk 5'er!