– Forrige bok som sluttet med at Henriette ble tvunget til å gifte seg med Michael James, selv om hun elsker hans søskenbarn John. Jeg var veldig spent på hvordan det ville gå videre i denne boka, og for å si det sånn; jeg ble ikke skuffet! Den delen om Henriette, John og Michael James synes jeg var spennende og interessant å lese. Og resten av boka var lettlest og grei underholdning den også. Slutten er fin, og den slutter ikke midt i noen stor dramatikk for en gangs skyld. Det jeg savner litt er vel en virkelig dramatisk hendelse nå, en rød tråd videre fremover i bøkene. Det er en del småting jeg er litt forventningsfull på, men jeg er ikke så nysgjerrig på hva som kommer til å skje videre i neste bok slik som jeg pleier å være. Men kanskje Bente Pedersen har mer på lur i neste bok? Iallefall er det flere ting jeg synes burde skje nå, blant annet at vi får høre mer om hvordan det har gått med Lucas...

– Vanda kommer heim fra Skottland. Her har hun etterlatt Henriette i et tilsynelatende lykkelig ekteskap. Men det er tydelig for Aleksandra at noe mangler i morens fortellinger. Og brevet fra Henriette er heller ikke som det skal være. Så kommer det frem at Vanda har fått nyss i Aleksandras affære med Jonas.
Vanda mener det perfekte både for Handelen og Aleksandra er at hun gifter seg med Markus. Etter å ha hørt at Lukas fremdeles er i live har hun ikke lenger den samme lidenskapen for Arent-handelen, og det ville ha vært godt at de yngre tok over.
Samtidig i Skottland er ikke ting som de skal være mellom Henriette og lairden. Hun elsker fortsatt John, og lairden kan ikke glemme sin forbudte kjærlighet til Nikolai.
Bente Pedersen kan dette med å holde folk på pinebenken! Og jeg vil ikke ha det på noe annet vis, sjøl om dette ikke er den aller beste boka. Hele serien anbefales, men les den fra begynnelsen!