– Der skjer da noe hele tiden i denne boka også, både krigsmessig sett og på det personlige plan. Men det meste av boka handler naturlig nok om sabotasjen på fabrikken og drapsforsøket på Klara Storset, og følgene som kommer etterpå. Og Astri befinner seg igjen i fare ... Jeg liker fortsatt de kapitlene der Klara er hovedperson veldig godt, synd det er få av dem. Både fordi perspektivet er annerledes, og fordi det er godt med noen avbrekk. Å få lese om "vanlige" tanker og hverdagslige problemer, selv om krigen fortsatt er tilstede i bakgrunnen. Alle de ulike karakterne og relasjonene dem imellom fascinerer meg også en god del. Karakterene er helstøpte og dynamiske. Spenningsmessig sett hevet boka seg mer og mer etter hvert kapittel. Man får også en endelig bekreftelse og svar i en sak som har vært usikker lenge - men her tror jeg forfatteren har planlagt en overraskelse, og det er jeg utrolig spent på å få lese om om mistankene mine viser seg å holde mål. Avslutningen er utrolig dramatisk. Flere ting skal til å skje eller skjer samtidig, og jeg sitter med flere spørsmål svirrende rundt i hodet nå som krever svar snarest.

– I boka En grov bekjennelse befinner vi oss nok en gang i Sæterdalen, og vi møter Astrid som er jordmor og resten av familien på Storset. Krigen har stadig tilspisset seg, og Klara har blitt overfalt. Klara er villig til å gå langt for å redde Storset. Astrid føler seg bare mer og mer utrygg, og hun sender datteren Klara i fra seg. Astrid blir nok en gang utsatt for vreden til Kunz, som er fylt av hat mot folket på Storset. Boka er lettlest, underholdende og spennende. Forfatteren klarer å skape stigende spenning gjennom boka , og slutten gir deg lyst til å less neste bok i serien.