Ragna la hendene på vinduskarmen, lente pannen mot den kalde vindusruten og lot tårene renne. Nå lå Hallgrims liv i Guds hender, hun kunne bare håpe at han hørte bønnene hennes og lot Hallgrim få leve. Hun skvatt da hun kjente et par varsomme hender på skuldrene og en myk stemme som hvisket til henne.

- Prøv å sove litt, Ragna min, sa Øystein søvndrukkent. - Jeg skal våke over ham.