Augusta ble blank i øynene.

- Jeg vil ikke at han skal sendes bort, jeg vil at han skal dø, så du slipper å skamme deg over ham og meg. Stemmen dirret.

- Augusta, hva er det du sier? Jeg fatter ikke hva som går av deg. Du får ikke snakke slik. Nå går vi hjem og legger oss. Du trenger en god natts søvn.

Augusta stirret på ham, det var som om hun ikke hørte hva han sa.

- Kanskje du vil sende bort meg også? Er det det du og moren din vil? Men du kommer aldri til å få Ragna likevel, hun er lensmannens hustru, og han slipper henne aldri.