– I "Fandens firkant" får overtro, beskyldninger om djeveldyrkelse og mystiske krefter igjen litt mer spillerom, akkurat som tittelen gir et hint om. Jeg er fortsatt en smule utålmodig etter å få lese og vite mer om fortiden og hva det er presten skjuler, men i løpet av boka så gjør jeg meg noen nye tanker rundt dette likevel ut i fra deler av handlingen - selv om ikke noe stort avsløres eller blir tydelig understreket. Bortsett fra det vi får vite om Judianna og søsknenes mor i starten av boka, forsåvidt. Joda, disse gåtene er fortsatt spennende, men nåtidshandlingen underholder fint den også. Som vanlig skifter synsvinkelen mellom Judianna, Johannes og Lukas, og deres vidt forskjellige opplevelser både til lands og til vanns. Variert handling er det i alle fall. Fortsatt fortelles historien i et behagelig språk som gjør mye for innlevelsen, og mange av de viktigste karakterene fascinerer meg. Om spenningen nå samlet sett er litt lavere enn de første bøkene i mine øyne, så har serien fortsatt den samme "magien" og de stemningene og den innlevelsen som jeg falt for fra bok en av. Avslutningen gjør meg nok en gang utrolig nysgjerrig på fortsettelsen. Sterk firer.