– Yngvil fortsetter å grave i fortiden, men det har vist seg å ikke være helt enkelt. Jeg blir mer og mer utålmodig etter å få vite sannheten snart istedet for halvkvedede viser og nye krangler og vanskeligheter, nå som det har gått en del tid. Men interessen har ikke forduftet. Jeg krysser fingre og tær for at avslutningen virkelig blir spektakulær siden vi har blitt holdt på pinebenken lenge. Handlingen dreier seg en del om gården og driften, Yngvil og Haralds forhold og ikke minst noen kapitler om Erika og hennes kjærlighetskvaler. Det store som skjer med henne er ganske innlysende, men man får forhåpentligvis snart en endelig avklaring på flere ting. Denne biten har jo også trukket ut en del og vært mye frem og tilbake, så nå er jeg mer enn klar for noe nytt. Boka ble lest fortløpende selv om den ikke var så fryktelig spennende alt i alt. Avslutningen er også mer uhyggelig enn på lenge; et kaldt gufs fra fortiden som overrasker veldig. Det ser ut som det når blir enda et mysterium som må løses i neste bok, og det er jo ikke så dumt for å skape spenning videre.