– Det er trist og fint og spennende på en gang. Boka har jo alt, men jeg blir litt lei meg når jeg leser den, fordi hovedpersonen opplever så mye trist. Tora rakk ikke båten. Hun blir beskyldt for å gjøre det med vilje fordi hun ville bli der for å spionere på Anton. Men Anton er sint fordi hun har gitt ham så mye problemer, så hun bryter forlovelsen. Plutselig er hun helt alene. Hun har bare Benedikte fra Bergen, og hun sliter med sine egne problemer. Denne serien var jeg bittelitt usikker på i begynnelsen, men den har kommet seg veldig. Nå er den bare utrolig fin og spennende. Men jeg håper at det snart ordner seg for Tora. Gleder meg til neste bok. Språklig sett passer denne boka til alle, for den er så enkelt og fint skrevet.

– I den tredje boka i serien "Polarnetter" virker det som om det løsner litt, nå begynner historien å gripe mer fatt i meg. Tora sitter nå fast på Svalbard, uten mulighet til å komme seg derfra, og hun må nå stå på egne bein og klare seg i månedene som ligger framfor henne. Og det er ikke akkurat noen dans på roser å komme inn i det mannsdominerte, kalde samfunnet der oppe ... Selv om jeg synes at selve handlingen ikke er det helt store enda, så likte jeg denne boka bedre enn de to forrige bøkene. Jeg er blitt bedre kjent med Tora og hun er en hovedperson etter min smak. Hun har bein i nesa og vil greie seg selv, samtidig som hun også har svakheter som gjør henne ganske så menneskelig. Det skjer mer nå som hun endelig er bofast og prøver å få fotfeste i samfunnet på Svalbard, og konfliktene mellom personene i boka utvikler seg også - selv om ikke alt er lite uventet. Likevel er jeg mer engasjert nå og jeg begynner å bli nysgjerrig på hva som vil skje i de kommende bøkene, ikke minst med tanke på de siste sidene i boka.

– Tora klarer å skade ankelen på turen oppe i ura, og hun rekker derfor ikke ned til kaia for å bli med årets siste båt tilbake til fastlandet. Anton blir både sint og irritert på henne, og påstår at hun har planlagt alt dette allerede fra starten av. Tora blir både sint og skuffet over at han ikke tror på henne når hun sier at hun faktisk var bestemt på å bli med båten nedover. I alt raseriet gjør hun det slutt med Anton og bryter dermed også forlovelsen. Men var dette en lur og riktig avgjørelse av henne? Hvordan vil hun takle å se Anton sammen med de andre ungjentene? Det eneste lyspunktet i oppholdet er vennskapet med Benedikte Havre. Men Tora ser at Benedikte heller ikke har det så bra om dagen. Mannen hennes overser henne og er mer opptatt av arbeidet sitt. Men så møter Benedikte en annen mann, og han får henne til å se lysere på tilværelsen. Men hva synes mannen hennes om dette? Denne boka er det jeg vil kalle helt grei, den mangler til spenning og flyt i historien, men den er absolutt et ålreit tidsfordriv.