– Det hele starter en svært dramatisk februarkveld i 1832: Ungjenta Embjørg er i ferd med å avslutte sitt eget liv, men reddes av en fremmedkar. Dessverre tar det tid før det skjer noe mer av stor betydning, og det ble mye snakk om det samme utover i kapitlene som fulgte. Det gjorde det dermed lett å ta pauser fra boka for å gjøre noe annet istedet. Først etter halvlest bok løsnet det litt og handlingen ble mer interessant. Første bok skal jo legge grunnlaget for videre handling, presentere persongalleriet og deres bakgrunn, og slikt tar jo en del plass. Likevel skulle jeg ønsket mer spenning helt fra begynnelsen av, for å holde drivet framover oppe underveis. Heldigvis er ikke dette en rosenrød "kjekk og snill mann kommer og redder den stakkars triste ungpiken"-historie, men har mer ved seg som sakte kommer fram i dagen ... Likevel var ikke den største spenningen tilstede i bok nummer en i mine øyne. Raskere framgang hadde vært positivt. Samtidig var den ikke dårlig eller direkte kjedelig heller, selv om jeg ikke satt oppslukt under lesingen. Jeg er ikke helt overbevist av bok en, men har lyst til å gi bok to en sjanse.

– Boka "Hvit måne" er den første boka i serien "Stormvinder". Boka er en slektssaga fra Lom og Eidsvoll fra 1800 tallet. Vi møter den 20 år gamle Embjørg Krstensdatter Bakkene som er svært ulykkelig etter farens død og festemannens svik. Embjørg tror at faren er blitt myrdet. Hun prøver å ta sitt eget liv, men blir reddet av Mikkel. Mikkel blir med til Bakkene og blir boende der. Han er en litt mystisk fyr som skal bli prest. Embjørg bor sammen med moren Harda som er glad i det sterke. Boka er lettlest og underholdende. Forfatteren har klart å skape en spennende og litt mystisk historie.