– Tora har hellet med seg og klarer å komme seg velberget til Longyearbyen. Tora kommer godt overens med de andre sykesøstrene og pleierne på sykehuset, og hun synes det er godt å være tilbake på Svalbard. Men det er ikke alle som ønsker at Tora skal få et godt opphold i byen. Den ene av de to overlegene på sykehuset mener at Tora bruker litt vel mye tid på snakking og i hans øyne flørting med enkelte av de mannlige pasientene. Når det så plutselig er Harald Havre som kommer inn som pasient på sykehuset får hun heller ikke den støtten hun trenger fra pasientene sine. Det er også andre hendelser som gjør at Tora ikke får komme i nærheten av enkelte av pasientene. Spørsmålet blir da om Tora kan fortsette i stillingen som sykesøster når situasjonen er slik som den er. Dette er en helt grei bok. Jeg liker den delen av historien som foregår i Longyearbyen, men slutten av boka faller ikke helt i smak hos meg.

– Det er kjekt at Tora endelig er tilbake på Svalbard, og som ventet blir ikke oppholdet hennes uten dramatikk og forviklinger denne gangen heller. Både når det gjelder sterke følelser, den nye jobben hennes, gammelt nag som fortsatt ulmer og mye mer. "Ingen nåde" var mer spennende og mindre forutsigbar enn forrige bok, siden den ikke spant videre på "kjærlighetshistorien" som ligner veldig på hva jeg har lest i en annen serie av forfatteren. Noe av det som skjer er ikke så uventet, sett i lys av tidligere hendelser, men likevel greier forfatteren å gjøre handlingen engasjerende. Tora vil oppleve mer og tør mer enn andre kvinner, og føyer seg ikke etter de fastlagte konvensjonene og hva som sømmer seg på den tiden. Selv om det naturligvis er rom for usikkerhet hos henne også. Jeg ser frem til å følge med videre i neste bok, og håper den fortsetter i det samme sporet som denne boka avsluttet i. Akkurat det er original handling som forhåpentligvis blir mer dramtisk videre også (i alle fall om man skal dømme etter slutten?), og som jeg gjerne leser mer om. Lettlest og fin bok. Jeg gir en god firer til "Ingen nåde".