– Jeg begynner nå å bli ganske lei av alle tragediene til Ingebjørg, at hun aldri får være i fred, at det ALLTID er noe som truer henne eller hennes nærmeste. Kan det ikke ta slutt snart nå da? Jeg blir ikke særlig engasjert som leser når jeg vet at historien stort sett handler om det samme som jeg har lest om i de 5 siste bøkene. I "Iskaldt oppdrag" får vi lese en del om letingen etter Ingebjørgs forsvunne sønn, IGJEN, og nok en gang handler det om små ledetråder om at han kanskje er i live. Spenningen har dessverre for min del blitt trukket ut så lenge, dette temaet med sønnen har jo trukket ut i over 20 bøker, så jeg føler dessverre ikke så veldig mye engasjement når det gjelder den tråden. Ellers går handlingen ut på fiender som er ute etter Ingebjørg eller Alv, lite nytt under solen for å si det slik. Får håpe slutten holder det den ser ut til å love, og at flere ting blir avsluttet i neste bok. Ellers kommer jeg til å takke for meg.

– Problemene ser ikke ut til å ta noen ende for Ingebjørg Olavsdatter. Da hun kunne flytte tilbake til sitt barndomshjem Sæmundgård hadde hun håpet å få være i fred og å kunne starte et nytt og roligere liv. Det viser seg imidlertid at Anna har funnet ut hvor hun holder til, og prøver til og med å lokke barna med godteri for å kunne kidnappe Alv. Ingebjørgs ektemann Folke Bårdson er fremdeles tvunget til å være ute i kampene som foregår mellom kongens menn, og Ingebjørg er veldig bekymret for han. I mine øyne har serien om Ingebjørg Olavsdatter tapt seg litt de siste par bøkene og blitt litt kjedelig rett og slett. Jeg håper spenningen vil ta seg opp igjen i neste bok.