– Tora er har blitt en sentral del av den lille familien Lind, men hun innser at hun må starte å leve sitt eget liv. Benedikte vil svært gjerne fortsette å ha Tora hos seg når Mathias er ute på oppdrag, men for Tora frister sykepleierskolen i Trondheim mer enn livet i Oslo. Etter endte studier får hun også jobb på et av sykehusene i Trondheim, og det er der hun møter en pasient som får henne inn på tanken til å reise til Svalbard igjen. Tora er heldig og får stilling som sykesøster på sykehuset i Longyearbyen. Tora skal ta årets siste båt opp til Svalbard, men når de kommer oppover viser det seg at båten ikke kan komme helt frem til Longyearbyen, og båten er dermed nødt til å snu. En gruppe menn bestemmer seg for å gå det siste stykket inn til øya, og Tora vil ikke være dårligere enn dem, hun har jo tross alt en jobb hun skal rekke. For min del finner jeg ikke denne boken like spennende og gripende som enkelte tidligere bøker i serien, men handlingen er helt grei, og jeg gleder meg til å lese fortsettelsen av historien.

– "Lengsel" har en spennende start som gjorde at sidene fløy avgårde før handlingen roet seg igjen. Men med en litt uventet tvist som forandrer mye for Tora ... Det kommer også et lite tidshopp etterhvert som sørger for at Tora endelig søker ut igjen og tar fatt på sitt eget liv igjen. Noe av det som skjer i boka minner meg mye om en tidligere bok av forfatteren i serien "Nordlysets barn". Da tenker jeg spesielt på kjærlighetshistorien, om man kan kalle den for det. Samme geografiske sted, stort sett samme handling/utvikling i store trekk - selv om det naturligvis er helt andre karakterer denne gang. Å ha lest nesten det samme før gjorde ikke den biten av boka så spennende. Ellers koste jeg meg med handlingen. Det skjer ikke så fryktelig mye stort om man ser hele boka under ett, med unntak av starten, men det som skjer peker i den retningen jeg liker og håper på. Og jeg liker veldig godt det nye kapitlet i Toras liv, det er veldig fint å få lese om Svalbard igjen. Skildringene av øya og handlingen derfra gir serien litt ekstra magi og krydder, og er det jeg liker best med "Polarnetter"-serien. Svak firer.