– Dette er den tjuende boken i serien "Sønnavind", og jevnt over må jeg si at jeg er veldig fornøyd med serien så langt. Men enkelte ganger synes jeg bøkene har litt lite handling og at det mangler variasjon i det som skjer. Dessverre er denne boka en av det som trekker ned mitt inntrykk av serien. For tiden er livet ganske godt for Elise. Boken hun har skrevet selger bra, og det er mye snakk om den blant folk på begge sider av elva. Men hun må passe seg så hun ikke røper at det er hun som har skrevet den, for ingen vet hvilke konsekvenser det kan bringe med seg. Nå i julen er også Johan i Oslo, og de to får tilbrakt mye tid sammen. De ønsker begge at det skal bli de to, men sånn som tilstanden til Emanuel er nå føler ikke Elise at hun kan forlate ham. Dessuten vil ikke en skillsmisse være en ideell situasjon for noen i familien. Men Johan lover at han skal vente på Elise, selv om det vil kunne ta mange år før hun er fri fra Emanuel. Grei nok bok, men det skjer lite nytt denne gangen.

– Denne boken er kjempespennende. Elise Løvlien har hendene fulle når både Hilda og Peder blir alvorlig syke, og hun får Isac å ta seg av dem i tillegg til de andre barna. Emmanuel kan hun ikke lenger vente hjelp av, ettersom han er lam og trenger hjelp døgnet rundt. På toppen jobber hun full dag og forventes å skrive bok på fritida. Vil hun komme seg gjennom denne krisen? Frid Ingulstad er utmerket til å skildre dette livet langs Akerselva i 1907. Man får sympati med dem, og blir samtidig nysgjerrig på å lese mer om hvordan de hadde det. Dette er både morsomt, spennede og romantisk, og denne serien er definitivt en av de beste jeg har lest. Jeg gleder meg til neste bok. Jeg føler at mitt liv blir så priviligert når jeg leser om de fattige langs Akerselva.

– Emmanuel blir stadig dårligere og reiser til slutt hjem til foreldrene i håp om at mer næringsrik mat og ro skal kunne hjelpe han å bli bedre. Hjemme sliter Elise med dårlig samvittighet overfor Emmanuel siden hun føler så sterkt for Johan og på grunn av de hemmelige møtene deres, men hun klarer ikke å føle mer for Emmanuel enn hva hun ville følt om han var broren hennes. Boken Elise har skrevet, selger godt, og en dag får hun et brev fra forlaget om at de har et forslag de vil diskutere med henne så snart som mulig. Forslaget er enda bedre enn hun har turt å håpe på.

– Elise opplever enda mer lykke og suksess i livet, unntatt kanskje på kjærlighetsfronten. Emanuel blir verre, og han flytter hjem til Ringstad. Jeg tror fortsatt Frid tenker å ta livet av han for å la Elise og Johan få hverandre, men vi får se... Egentlig synes jeg det er litt synd, jeg liker Emanuel selv om han har sine feil og mangler. Store ting virker å være i emning for Hilda også, vi blir kjent med noen nye personer, og bøkene har fortsatt Peders humoristiske kommentarer i seg. Noen ganger lurer jeg på hvor Frid Ingulstad tar alt fra! Jeg synes ikke de siste bøkene har vært superspennende, det er mer at de har vært koselige og underholdende på grunn av at tiden har flydd mens jeg har lest dem, ikke at dramatikken har vært så stor eller så fengende. Forresten så liker jeg ikke slutten i denne boka heller, jeg synes ikke man skal lage en cliffhanger for enhver pris. Men jeg uroer meg ikke for akkurat den biten, det går nok helst bra. Nå er jeg bare utålmodig etter at Elise og Johan skal få hverandre, nå synes jeg det har drøyd nok!