– Som tittelen hinter til er det en svært tung tid for Amalie fremover. Livet har ikke alltid vært like lett for henne. Selv om hun nettopp har mistet sin første og store kjærlighet, virker det ikke som hun får være i fred for å bearbeide sorgen. I stedet renner den ene frieren etter den andre og prøver å vinne Amalies hjerte. Men Amalie begynner å bli lei av menn, spesielt Brage som aldri ser ut til å ta nei for et nei. Samtidig får hun vite at Majna er i traktene. Og vil Amalie noen gang få i gang Tangen gård slik som den en gang var? Etter den svært så dramatiske slutten på forrige bok, klarte jeg nesten ikke å vente med å lese fortsettelsen. Krysset fingrene og håpte på det beste selv om jeg hadde mine tvil. "Sorgens tid" inneholder så klart en stor dose sorg, men samtidig mye spenning. Og jeg må si at avslutningene blir bare bedre og bedre. Gleder meg til neste bok!

– I bok nummer 17 avsløres det allerede i baksideteksten at Mitti dør. Et ganske uventet trekk av forfatteren, og et ganske dristig et også! Så hva vil skje nå? Kan man håpe på noe bedre i vente, likevel? Og hva skal i så fall det være? Selv må jeg innrømme jeg trekkes i to retninger når det gjelder akkurat dette valget. Det åpner for så mye mer, en helt ny og annerledes handling, men om ikke ønsket og håpet om noe større i vente innfris i senere bøker, kommer nok skuffelsen til å dominere. "Sorgens tid" preges som tittelen sier en del av sorg og savn, men ingen "Fossefall"-bok uten ny dramatikk på Finnskogen. En av hendelsene er avbildet på framsiden, og det er ikke den eneste spenningstoppen i løpet av boka selv om den ikke helt når opp mot de mest spennende bøkene så langt i serien. Begynnelser og avslutninger veksler fint om hverandre. En ting som derimot trekker ned er at noen handlingsbiter fremstår som lite troverdig enkelte ganger. Likevel har boka en handling som engasjerer videre, den er kjapp å lese og har en passende framgang. En dobbelt cliffhanger sørger også for spenning før neste bok.