– Jeg ble ikke like grepet fra første side som jeg har opplevd med de andre bøkene i serien. Det var noe som manglet, uten at jeg kan sette fingeren på noe eksakt. Kanskje litt roligere begynnelse sammenlignet med tidligere bøker? Jeg var ikke like oppslukt som jeg har vært i lesningen av de andre bøkene i serien, men det kom seg likevel utover i boka, spesielt i siste del av den. Likevel er det mye bra her. Det er nok av interessante situasjoner og fremgang i handlingen. Enkelttråder spinnes sammen igjen med resten av handlingen gjennom flere uante sammentreff og sammenhenger, og en mystisk drøm viser seg å være mer betydningsfull enn først antatt. Mye av det som skjer er åpent og ikke forutsigbart, det er vanskelig å vite hvordan enkeltsaker vil ende og hva neste steg vil være, og det gjør også handlingen spennende. Og språket som brukes til å beskrive de forskjellige stemningene og situasjonene er som vanlig godt og levende. Kort sagt: Nok en gang den fine blandingen som har truffet meg veldig godt og gjort "Novemberbarn" til en av mine favorittserier. En sterk firer til "Svermere".