– Forrige bok ble brått og dramatisk avsluttet med avsløringen om at Jens Sørlie var den kappekledde. Etter diverse avhør og etterforskning viser dette seg imidlertid å være falske anklager. Amalie får stadig syner om som viser Ola i et hvit likklede, og siden Ola stadig blir sykere og sykere frykter hun at synene kan være sanne. Selv om Amalie ikke ønsket å gifte seg med Ola fra starten av har hun nå lært seg å elske ham, og hun kan ikke en gang tenke tanken på å miste ham. Når de nå også venter deres første barn blir det enda viktigere for henne å ha Ola i nærheten. Men vil hun få beholde ektemannen? I slutten av denne boken blir det også avslørt hvem som er den faktiske kappekledde, og dette er noen som står Amalie mye nærmere enn hva hun hadde ventet. Nå er spenningen virkelig til å ta og føle på. Tankene har flydd i alle retninger mot mulige mistenkte som den kappekledde ettersom ny informasjon stadig blir avdekket. Avsløringen av den kappekledde kom som et lite sjokk, men var samtidig ikke helt uventet. Boken er særdeles dramatisk og underholdende - og kan anbefales på det varmeste.

– Denne boka er vel også en av dem som er mest dyster i serien, i alle fall om man tenker på dødsfall. For her skjer det litt av en "utrenskning" i persongalleriet, om man kan si det sånn. Flere konflikter avsluttes eller gjøres mer dramatiske med disse dødsfallene. Handlingen er fyldig og det er flere parallelle handlingstråder her som vanlig, men etterhvert som sidene gikk uten at noe av det mine forventninger knyttet seg til skjedde, skal jeg innerømme at jeg ble litt misfornøyd med akkurat dette. Spesielt siden det virket som om denne boka ville inneholde mer om den kappekledde og mysteriet, etter avslutningen på forrige bok. Men det var før jeg leste den dramatiske slutten og de siste setningene i boka! Det er sjeldent jeg blir så overrasket og litt sjokkert av en avslutning, og dette må være en av de mest uventede hendelsene som har vært i serien frem til nå. Jeg vet ikke helt om jeg liker den (med tanke på karakteren som nå er utpekt og som sånn sett er litt synd), men det spiller egentlig ingen rolle. Hovedsaken er at mysteriet brått ble enda mer interessant og spennende! Venter spent på fortsettelsen!

– Etter de varslene Amalie fikk i forrige bok, var jeg veldig spent på hva som nå ville skje videre. Noe av det jeg var litt misfornøyd med i bok ni gjentar seg igjen, men det ble det ikke så irriterende likevel siden det er forståelig og siden jeg ventet på guleroten jeg håpet ville komme. Denne boka er vel også en av dem som er mest dyster i serien, i alle fall om man tenker på dødsfall. Flere konflikter avsluttes (noen av dem med god timing, før de blir trukket ut for lenge) eller gjøres mer dramatiske med disse dødsfallene. Handlingen er fyldig og det er flere parallelle handlingstråder her som vanlig, men etterhvert som sidene gikk uten at noe av det mine forventninger knyttet seg til skjedde, skal jeg innrømme at jeg ble litt misfornøyd. Men det var før jeg leste den dramatiske slutten og de siste setningene i boka! Det er sjeldent jeg blir så overrasket og litt sjokkert av en avslutning, og dette må være en av de mest uventede hendelsene som har vært i serien frem til nå. Mysteriet ble brått enda mer interessant og spennende nå som denne avsløringen kom som en bombe! Sterk firer!