– I slutten av forrige bok ble det avslørt hvem som var Sofias mor, og det blir kanskje enda vanskeligere å forstå hvordan Johannes kunne drepe moren til sin datter. Plutselig en dag er Sofia sporløst forsvunnet, og alle lurer på hvor det har blitt av henne. På omtrent samme tid får Johannes besøk i fengselet, og når den besøkende forlater cellen er den kappekledde død. Etter Olas død er endelig dørene åpne for Amalie og Mitti igjen, men bygdefolket har ingenting til overs for at Amalie har et så nært forhold til en ny mann etter så kort tid - sørgeåret er jo tross alt ikke over ennå. Jeg synes forfatteren har utviklet seg veldig i løpet av serien, og bøkene blir bare bedre og bedre både når det gjelder handling og måten historien fortelles på. Det er lett å leve seg inn i historien, og boken kan virkelig anbefales.

– Som jeg nevnte i anmeldelsen av forrige bok var jeg nå spent på om serien ville fortsette å holde på interessen min, siden morderen nå var avslørt. Vel, der trakk jeg kanskje forhastede konklusjoner, for i løpet av "Trollnatt" hintes det om at den hele og fulle sannheten kanskje ikke er kommet fram i dagen likevel ... At mysteriet viser seg å være enda mer intrikat og kunne ha flere forklaringer enn først antatt er jo ikke akkurat dumt, og forhåpentligvis får vi lese mer om dette snarest. "Trollnatt" når ikke helt opp til forrige bok, men den underholder fint og sørger for passe fremgang og dramatikk. Den delen av handlingen som ender opp med å også være avslutningen på boka er ikke den som jeg er mest spent på å følge videre, selv om siste side skaper usikkerhet. Tidligere bøker har inneholdt lignende saker to ganger før også (såklart med noen forskjeller, men lignende likevel), så for meg er det heller forholdet mellom Mitti og Amalie og Tannels uventede besøk på døren som er noe av det som trekker mot neste bok og som føles mest nytt og lokkende.