– Urolige hjerter fortsetter med den samme gode stemningen fra forrige bok. Det fortelles om hverdagslivet til taterfølget, samtidig som det etter hvert kommer flere dramatiske hendelser som perler på en snor, fra siste halvdel av boka og ut. Spesielt det som skjer midtveis i fortellingen med Anna gjorde meg trist, og jeg føler virkelig med henne. Jeg har rukket å bli glad i henne selv om jeg ikke har lest så mange bøker om henne enda, og jeg håper at det som skjer ikke vil få følger. Samtidig tilspisser en av konfliktene fra forrige bok seg, og jeg ser for meg at den ikke vil bli løst med det første. Den skaper dramatikk og interesse, spesielt på grunn av det som skjer på siste side, og det blir ikke lenge før jeg plukker opp bok tre for å si det slik! Jeg synes fortsatt at språket er godt og jeg liker måten forfatteren skriver på og skildrer omgivelser, sanser og følelser. Jeg har ingen problemer med å leve meg inn i handlingen, og jo mer jeg leser om taterne og deres levemåte jo bedre liker jeg det. Annerledes og godt med en serie som skiller seg ut på det punktet.

– I denne boka reiser Kallefølget over Dovre. Fjell-Nils reiser sammen med dem. Det eneste han er ute etter er å skade Anna og han greier det!Øyeblikket da Annas mor går ut i vannet for å møte måneguden var vakkert men fælt også. Det er lærerikt å lese om hvordan taterne reiste fra hus til hus og hvordan de arbeidet. Samtidig kommer det godt frem hvor ille de kunne bli behandlet av vanlige nordmenn. Jeg følte at jeg ble bedre kjent med Anna og de andre i følget i denne boka. Jeg er spent på om det blir Anna og Nikolay til slutt og jeg er sikker på at det er noe spesielt med sølvhjertet hun arvet etter moren. Så er jeg nysgjerrig på Garmo som følger etter dem hele tiden. Jeg er fengslet av måten forfatteren skriver på. Hun legger frem taternes liv på en naturlig og realistisk måte. Jeg får lyst til å vite mer, og det skjer noe hele tiden. Flammedans er den beste serien jeg leser på akkurat nå. Jeg gleder meg til å lese neste bok!