Etter at tidsportalen åpnet seg på valborgsmessse, er øvrigheten mistenksom overfor Malin, og hun skal flyttes til Hundetårnet. Hun klarer å rømme, og Alv Paulssøn slår følge. Når hun våkner neste morgen, er Alv er borte, men hun er likevel ikke alene.

Det lå virkelig en hjort der, og den ga henne en fornemmelse av noe godt. Av trygghet. Som om hjorten var sendt til henne. Det var en tåpelig tanke. Men følelsen var der, og den kjentes viktigere enn fornuften.

«Filip ...» hvisket hun.

Hjorten så på henne og lå helt stille, uten å tygge. Men den reiste seg ikke.

«Filip, jeg håper du er trygg. At du har funnet mamma og pappa, og at de tar vare på deg.»