– I siste bok fikk Gunnhild valget mellom å følge sin forlovede, Magnus, og gå inn i nok et fornuftsekteskap, eller bryte forlovelsen og bli med Wilhelm og Emilie rundt omkring sammen med sirkuset. Jeg var egentlig ganske sikker på hva hun ville velge, men jeg kunne jo ikke vite det helt sikkert. Men jeg er fornøyd med forfatterens - eller rettere sagt Gunnhilds - avgjørelse, slik at handlingen ikke gjentar seg selv flere ganger. Siste halvdel av boka var dermed ganske fin. Endelig får Gunnhild oppleve og leve ut for fullt den store kjærligheten, og jeg gleder meg sammen med henne og Wilhelm over at det endelig har ordnet seg. Emilies opplevelse på de siste sidene er noe som ikke akkurat demper nysgjerrigheten min. Har hun sett Hallgrim, eller er det en annen? Overlevde han virkelig overfallet likevel, og hvorfor har han i så fall ikke latt høre fra seg før? Hukommelsestap? Jeg håper det ikke er en slik opplagt løsning, men jeg får bare vente og se til eventuelle avsløringer kommer. Siden det meste gikk som jeg trodde i boka overrasket den ikke like mye som de forrige har gjort, men jeg synes likevel det var en god bok.