– Sett bort i fra midtpartiet, som var både spennende, gripende og utviklet seg delvis overraskende, så synes jeg denne boka var den svakeste på lenge. Det blir nok en gang snakk om Evangelina, som kommer som en slange i paradiset for å ødelegge på nytt, og om den gamle fienden som er ute etter å ødelegge for Astri og hevne seg. Dessverre skjer det aldri noe særlig mer enn akkurat prating rundt disse sakene, og for min del var det delen om Turid og jenta hennes og følgene av Bergensturen som reddet boka. Naturligvis er det fortsatt koselig å lese om de forskjellige karakterene i bygda og ting rundt dem, og spesielt Astris besøk på Jordmorskolen i Bergen - ti år etter hun selv var elev der. Men når vi først ble kvitt Signe, som laget kvalme og problemer i bok etter bok, så dukker det opp nok en irriterende kjerring som aldri gir seg. Vel, jeg blir i alle fall engasjert, jeg er ikke likegyldig! Og når det er sagt, så var boka lettlest som vanlig. Uansett håper jeg på en mer dramatisk utvikling videre i de sakene jeg synes var tamme i denne boka. Sterk treer.

– I boka "Venninner i nøden" er vi tilbake i Sæterdalen, og hos familien på Storset. Astri driver i sitt virke som jordmor, og vi er midt i andre verdenskrig. Astri får beskjed om at tante Belinda i Bergen er døende. Hun ønsker å reise dit, og det vil også Turid, den yngste dattera på gården. Turid vil lete etter sin datter som hun ga fra seg ved fødselen. De to kvinnene reiser til Bergen og finner barnehjemmet Paradiset. Her tar de en beslutning som kommer til å få følger. Boka rommer mye følelser på både godt og vondt. Det er ei gripende fortelling som man venter på fortsettelsen av.