– Johan er arrestert, og sitter i fengsel. Han er dømt til fire års fengsel for et tyveri av gullsmykker. Elise kan ikke tro at Johan skal være en tyv! Det må være en missforståelse. Hos Frelsesarmeen blir Elise kjent med Kaptein Emmanuel Ringstad, en kjekk, ung frelsesoffiser. En dag når han følger henne hjem, blir de overfalt av Sagenerampen. De våkner opp til stummende mørke, låst inne i et iskaldt, lite skur ... Fortsettelsen på serien "Sønnavind" er minst like god som første bok, og dette blir bare mer og mer spennende! Den er godt skrevet, og man kan virkelig føle kulden bite seg fast i tærne til Elise når hun haster hjem over Beierbrua.

– Naboene begynner å sladre etter at Løvlien-familien synes å få spesialbehandling på flere områder. Mor, som har tuberkulose, får plutselig plass på et dyrt, privat sykehus, og Hilda mottar fine gaver fra noen hun vil holde hemmelig. I tillegg snakker alle om kaptein Emmanuel Ringstads interesse for Elise, og det blir påpekt at dette er grunnen til å familien står så fint i det. Men folk vet ikke det, at familien har større problemer å stri med. Bok nummer 2 fra Frid Ingulstad var enda mer spennende enn den første. Historien bærer framover, med stadige overraskelser og uventede vendinger, samtidig som at enkelte frampek gjør fortellingen virkelig god. Helt til siste side holdes interessen varm, og boka er helt umulig å legge fra seg. Språket er også godt, det er trist og litt langsomt, noe som passer godt inn i handlingen. Det er veldig lett å leve seg inn i livene til de som bor på feil side av Akerselva.

– Dette er bok nr 2 i serien om Elise. Boken har en litt spennende vinkling, og det er bra at det skjer noe såpass tidlig i serien. Det jeg synes er aller best med denne boken og denne serien, er de flotte skildringene Ingulstad gir leseren. I denne boken dras man virkelig 100 år tilbake i tid, og man kan kjenne på kroppen hvilke bekymringer og sorger de må igjennom. Dette gjør boken til en lett og fengende bok å lese, spesielt i de periode hvor ting topper seg opp for Elise. Det blir spennende å følge serien videre, og man kan allerede nå ane kommende konflikter!

– Elise Løvliens forlovede, Johan, har havnet i fengsel, anklaget for medvirkning til tyveri i en gullsmedbutikk. Samtidig har Elise nok av andre ting å tenke på og bekymre seg over; Hilda og hennes tilstand, moren og sykdommen og de to småbrødrene som hun har ansvaret for. Nok en gang lever jeg meg inn i tiden som Frid Ingulstad beskriver, de harde kårene og elendigheten. Hun er veldig flink til å skrive om forskjellige miljøer, og har veldig god kunnskap om det hun skriver om.
Handlingen utvikler seg videre, noe av det som skjer kunne jeg ha forutsett i forrige bok, mens noe er litt uventet. Her får vi vite hvilken betydning gullnålen som Elise fant i forrige bok får for henne og Johan. Jeg er også litt spent på forholdet mellom dem nå som kaptein Emanuel Ringstad kanskje kommer i mellom dem? Eller hva? Og hvordan vil det gå videre i neste bok med Hilda og barnet hun venter? Selv om handlingen ikke sluker meg helt i denne boka heller, så synes jeg det var en lettlest bok som gir meg lyst til å følge med videre i serien. Jeg er litt spent på neste bok!

– Andre bok i serien Sønnavind er en spennende fortsettelse av første bok, hvor det skjer en god del. Historien blitt mer og mer spennede og språket er det samme som i bok nummer 1, Gullnålen. Forfatter Frid Ingulstad tror jeg godt kan bli norminert til Nobelprisen med denne bokserien. Denne boken har en stor verdi, og den gir oss et innblikk i livet på Oslos østkant i 1905, noe som er spennende og lese om. Det er en av de beste bokseriene jeg har lest, og gleder meg hver gang til neste bok kommer ut.
I boken får vi høre fortsettelsen på hvordan det går med Elise og denne Emanuel. Johan sitter i fengsel, og Elise er usikker på om han har fått hørt noe om de ryktene som går om henne og denne Frelsearmeemannen.

– Andre bok i serien Sønnavind er en litt tam fortsettelse hvor ikke så veldig mye skjer. Historien blir litt stillestående og språket har ikke bedret seg siden bok nummer en, Gullnålen. Det er nok trygt å si at Ingulstad ikke kan forvente seg å bli nominert til Nobelprisen med det første... Ikke det at jeg hadde forventet at denne type serie skulle gi meg en stor litterær opplevelse, men jeg hadde forventet litt mer enn dette...
Denne boken har kun verdi i kraft av at den gir et innblikk i livet på Oslos østkant i 1905. Dersom du i tillegg er ute etter godt språk, stor poesi og litterærkvalitet bør du nok heller lese noe av f.eks. Oscar Braathen.