555523 Lars Saabye Christensen intervjuet av Silje Mella

- "Visning" handler om et par som går på boligvisninger for å ha sex i andres rom. Hvordan kom du på ideen?

- Det er ofte veldig vanskelig for forfattere å forklare hvor en roman begynte, men denne er lett: jeg gikk på visninger for ti år siden og så på leiligheter og hus i Oslo.

- Handlingen i romanen foregår på slutten av nittitallet, så da gikk du faktisk på visning omtrent på samme tid som hovedpersonene Will og Cathrin?

- Ja, ikke sant. Uten å ... ja ...

Han ler, og det er fristende å spørre:
- Hvor autentisk er denne romanen?

- Jeg bruker veldig mye av mine egne erfaringer uten at det er noe som helst selvbiografisk. En roman er ikke autentisk. Jeg driver ikke en antikvitetsbutikk. En roman er erfaring multiplisert med fantasi. Det er ikke noen nøkkelroman, for å si det sånn.

Lars Saabye Christensen. Foto: Berit Roald, ScanpixWill og Cathrins trang til å ha sex på nye og offentlige steder blir utløst av at de kjeder seg i forholdet. De har vært sammen i fire år og er ikke lenger nyforelsket. Selv om de tyr til drastiske løsninger, mener Saabye Christensen at kjedsomhet og kjærlighet kan gå hånd i hånd.

- Det begynner med at de kjeder seg, men det handler jo om kjærlighet. Hvor mye man betyr for hverandre, og hvor mye man lengter etter hverandre. Hvor sårt og stort et fravær kan være. Og hvordan man takler det.

- Vil du si at romanen er en kjærlighetsroman?

- Ja, det vil jeg gjerne. Jeg vil gjerne si det. Det har jeg aldri skrevet før. Heller ikke sagt.

Han tenker seg litt om, før han fortsetter. 
- Ja, altså kjærlighet er et vanskelig begrep. Hvor lenge varer kjærlighet? Fem år? En helg. Et liv? Hva kaller man den følelsen som erstatter kjærligheten? Jeg tror man må gå den andre veien: Hva kaller man følelsen før kjærlighet? Begjær. Jeg regner med at dette er en roman om kjærlighet, absolutt, men også begjær. Det interesserte meg å skildre det som er det forbudte i et åpent rom, på en visning.

"Jeg hater ærlighet. Jeg hater alle som skal ut av skapet."

I romanen får leken med det forbudte uante konsekvenser for forholdet, og Will skjønner etter hvert at samboeren Cathrin skjuler flere ting for ham.

- Her er det mange hemmeligheter og løgner?

- Ja, alle i romanen lyver for hverandre hele tiden. Eller de lyver ikke, de sier ikke hva de gjør. Det er noe jeg synes er interessant: Hva er løgn? Er det løgn å si noe, eller å si noe usant? Noen ganger er løgnen en vidunderlig oppfinnelse, som kan beskytte mennesker. Jeg hater ærlighet. Jeg hater alle som skal ut av skapet. Løgn kan noen ganger være like anstendig som brutal ærlighet.

"Man kødder ikke med Audrey Hepburn"

Det hårfine skillet mellom sannhet og løgn er noe Saabye Christensen mener er et viktig tema i romanen. Det samme er grensen mellom virkelighet og fiksjon. Hovedpersonen Will jobber som manusforfatter og er fullstendig oppslukt av filmens verden. Det er noe Saabye Christensen kan kjenne seg igjen i.

- Wills fascinasjon for Audrey Hepburn kommer tydelig til syne i handlingen. Er det et filmikon du selv er inspirert av?

- Ja, Truman Capotes Breakfast at Tiffany's er en fantastisk bok. Hvis noen prøver å lære seg å skrive, les den. Og hvis man skal lære seg hvordan man ikke lager film av en bok, se filmen. Men den har altså Audrey Hepburn. Og det holder lenge nok for meg.

- I romanen har du med en røverhistorie om at Audrey Hepburn har gått på ski i Skrukkedalen. Hvor fikk du den historien fra?

- Akkurat det med Audrey Hepburn er veldig nært. Det er sant at hun gikk der.

- Å?

- Ja, det er sant. Ellers så hadde jeg ikke skrevet det.

- Men kan man stole på deg etter det du har sagt om løgnens fortreffelighet?

- Ja, man kødder ikke med Audrey Hepburn.

Sant eller ei, inspirasjonen fra filmverdenen er ikke til å komme bort fra. Etter mange år i filmindustrien, blant annet som manusforfatter slik som Will, har Saabye Christensens egne erfaringer vært uvurderlige i skriveprosessen.

- Jeg har jobbet mye med film, og jeg kunne ikke skrevet romanen uten å vite hva film og det å skrive for film handler om, på godt og vondt.

- Hvorfor ikke?

- Film er jo det motsatte av litteraturen. Litteraturen henvender seg til deg som individ, mens filmen henvender seg til mange på en gang. Det er logisk. Film er kinosalen. Boken er lenestolen. Og i filmen møtes alle moderne kunstneriske uttrykk, og det er vidunderlige øyeblikk når det skjer. Jeg synes det er en fantastisk opplevelse det å kunne jobbe med film, skape noe sammen med andre, noe som oppleves samtidig av mange.

Leserne behøver likevel ikke å være redde for at han skal oppgi romanskrivingen til fordel for film. Det er litteraturen han foretrekker til syvende og sist, og årsaken er enkel:

- Jeg elsker film, men jeg elsker ikke filmbransjen.

- Ja, det ser man i beskrivelsene dine av filmbransjen i romanen?

- Ja. I alle fall litt. Kanskje.

 

]]>
servlet/VisBildeServlet?bildeId=343379 555521 11.05.2009