– Dette var en veldig kjekk lydbok å høre på, og den fenget både meg og min mann. Dette er historien om den norske sjømannen Peder Jensen som reiser som annenstyrmann på barken Neptun, vi er på slutten av 1800-tallet og allerede i starten av boka får vi vite at Neptun har gått ned med mann og mus. Fortellingen fra livet på båten har dobbel bunn. Dette er nemlig ikke bare en spennende sjøhistorie, det er også historien om menneskene og verden. Skuta blir en parallell til vår verden, og mannskapet til oss mennesker. Gjennom kampen mellom de ulike klassene kan vi se og lære noe om samfunnet. Anbefales på det varmeste.

– Vi følger Neptun og dens bemanning på sin reise over Stillehavet. I oktober 1899 drar Neptun fra Manila, senere blir båten meldt savnet. Gjennom annenstyrmann Peder Jensen får vi følge livet ombord. Man får ta del i hvordan forholdet mellom offiserene og mannskapet tilspisser seg. I tillegg får man ta del i Jensens oppturer og nedturer, hans sorg og glede. Han har sett altfor mange miste livet til havet. Derfor har han bestemt seg for å aldri ha noen som er avhengig av ham. Det er til han møter Pat. Pat tar Peder til seg som en fosterfar. Etter reisen med Neptun blir Peders liv totalt forandret.

– Barken Neptun seiler fra Manila oktober 1899 over Stillehavet og inn i et nytt århundre. Det er annenstyrmann Peder Jensen som fører an fortellingen om dagliglivet på båten, forholdet mellom offiserene og mannskapet, haifiske, konflikter, vennskap og naturkrefter. Det ondes problem er et tema Bjørneboe tar opp i flere bøker. Her blir menneskenes ondskap billedliggjort som haiene. "Fra fødselen til døden jages haien av ett eneste, uslokkelig begjær, av hungeren." Ondskapen forfølger båten, og verden, på hele dens ferd. Forfatteren lar oss likevel øyne et håp og viser en mulig utvei. Boken har et enkelt språk, men gir rom for mange bilder og tolkninger. Dennis Storhøis stemme kler annenstyrmannen godt. Jeg liker hvordan Jensens fargerike beskrivelser av båtlivet etter hvert dreier seg om hans eget liv. Hittil har han trivdes best på sjøen som en underoffiser, hatt nok med penger og ingen som har ventet på ham. Han har hatt full frihet. Idet han hjelper Pat ned fra masten, endres dette. Kapteinen påpeker det senere ved å si: "Har man tatt seg av et menneske, da nytter det ikke å gi noe, man må gi alt. Absolutt alt må man gi, og man skal intet ha igjen."