Den siste komle

«Den siste komle naglar innvikla familieforhold, døden, Haugesund og komler på 100 sider. (...) dei monstrøse komlene som så mang ein reisande på vestlandsferjer vil ha gått i nærkamp med (...) har eit klart litterært potensial, som blir utløyst på beste vis av Rossebø som trass i eit sørgjeleg tema har eit blikk for komikk (...) Rossebøs punktnedslag i fortid og notid inneheld ei raffinert blanding av røffe situasjonar og originale formuleringar som tek nakketak på lesaren.»

«Den siste komle er et korthugd dødsrace i tre deler. (...) Tross romanens knappe hundre sider risser Rossebø opp et nyansert avtrykk av en skranglete 70-tallsfamilie, med sine tragedier og sine originaler.»

«Den siste komle er blitt en usedvanlig stilsikker debut. (...) Rossebø fremstår i det hele tatt som en moden, klok og morsom debutant med et åndelig anliggende.»

«Den siste komle er skrevet i et enkelt og til tider genialt språk. Små filosofiske og presise stikk gir romanen innsikt og dybde. (...) Den siste komle er langt fra en roman bare preget av moralske og religiøse grublerier. Det er en drivende god roman om oppvekst. Til tider hysterisk morsom»

«Arild Rossebøs korthugde roman om stedstilhørighet er både morsom og emosjonelt ladet. (...) Nøkkelen til korte fortellinger som denne ligger ofte i definerende scener som er i stand til å samle trådene effektivt. Rossebø mestrer dette formatet godt.»