G
– Elendig ! Dårligste boken jeg har lest på lenge. Forfatteren kan mange ord / fremmedord, men historien er syltynn. Ikke verd å bruke tid på !
Fanny og mysteriet i den sørgende skogen
«Storslagen romankunst ... en utrolig fin og vis roman.»
Arne Hugo Stølan, VG
«Fanny og mysteriet i den sørgende skogen» er en både håpefull og dypt urovekkende roman.
Det besynderlige, de gangene Fanny tenkte på omstendighetene rundt foreldrenes bortgang, var at hun, til tross for det som voldte smerte, alltid følte seg så behersket, så likevektig, og de gangene hun senere så dem, i drømme altså, var det som om det gamle gjengangermotivet ble vendt på hodet: Da var det hun, en levende, som hjemsøkte de døde, da var det hun som forstyrret og kastet om på de dødes realiteter, som et fantom, som et skrømt i deres hinsidige eksistens.
Les mer
«Fanny og mysteriet i den sørgende skogen» er en både håpefull og dypt urovekkende roman.
Det besynderlige, de gangene Fanny tenkte på omstendighetene rundt foreldrenes bortgang, var at hun, til tross for det som voldte smerte, alltid følte seg så behersket, så likevektig, og de gangene hun senere så dem, i drømme altså, var det som om det gamle gjengangermotivet ble vendt på hodet: Da var det hun, en levende, som hjemsøkte de døde, da var det hun som forstyrret og kastet om på de dødes realiteter, som et fantom, som et skrømt i deres hinsidige eksistens.
Fanny er en ung, foreldreløs jente som prøver å leve som best hun kan, alene i en liten bygd. Dagene går med til enkle sysler: komme seg på skolen, reparere takrennen, hugge ved og holde ugresset nede. Men under de sørgmodige grunnvilkårene finnes eventyret, fullt av gjenstridige forestillinger og muligheter. Gjennom Fannys egenartede tilnærming til verden blir den tilsynelatende enkle historien en lignelse om vennskap, uavhengighet og overskridelse.
Det besynderlige, de gangene Fanny tenkte på omstendighetene rundt foreldrenes bortgang, var at hun, til tross for det som voldte smerte, alltid følte seg så behersket, så likevektig, og de gangene hun senere så dem, i drømme altså, var det som om det gamle gjengangermotivet ble vendt på hodet: Da var det hun, en levende, som hjemsøkte de døde, da var det hun som forstyrret og kastet om på de dødes realiteter, som et fantom, som et skrømt i deres hinsidige eksistens.
Fanny er en ung, foreldreløs jente som prøver å leve som best hun kan, alene i en liten bygd. Dagene går med til enkle sysler: komme seg på skolen, reparere takrennen, hugge ved og holde ugresset nede. Men under de sørgmodige grunnvilkårene finnes eventyret, fullt av gjenstridige forestillinger og muligheter. Gjennom Fannys egenartede tilnærming til verden blir den tilsynelatende enkle historien en lignelse om vennskap, uavhengighet og overskridelse.
Detaljer
- Forlag
- Lydbokforlaget
- Språk
- Norsk Bokmål
- ISBN
- 9788242166371
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2017
Lytt til utdrag
Les utdrag
Utdraget er hentet fra e-bok-utgaven. Åpne utdrag herAnmeldelser
«Storslagen romankunst ... en utrolig fin og vis roman.»
Arne Hugo Stølan, VG
«Christiansen skriver suveren prosa.»
Stein Roll, Adresseavisen
«Eventyrlig om sorg. Christiansens språk er utsøkt; ekspanderende og stramt, fylt med patos og komikk.»
Maja Troberg Djuve, Dagbladet
«Christiansen skriv med sikker stilsans og autoritet som løftar teksten til eit nivå norsk samtidslitteratur elles berre sjeldan når ... Fanny og mysteriet i den sørgende skogen fortenar ikkje berre prisar, men eit publikum langt større enn det norske.»
Merete Røsvik Granlund, Dag og Tid
«Fra første side i romanen skaper Christiansen et stort rom for leseren å tenke i ... at livet tar form gjennom tilfeldigheter og nødvendigheter, i den enkeltes søken etter frihet og forankring, viser Christiansen på en innsiktsfull måte i sin nye roman.»
Kaja Schjerven Mollerin, Klassekampen
«Langsomt, langsomt utforsker Rune Christiansen menneskelivet. Med åpen nysgjerrighet og fin musikalitet gjør han det trivielle sublimt.»
Anne Cathrine Straume, NRK P2
«Christiansen i storform ... Han byr på et større mørke, flere mothaker og er om mulig mer billedrik og stilistisk raffinert enn noen gang.»
Turid Larsen, Dagsavisen
«Christiansens sorgskildring trekker tråder mellom fortryllelse og forsoning ... Christiansen er også en ypperlig skildrer av øyeblikkene der du kjenner deg i kontakt med verdensaltet.»
Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet