Ada
«Både person- og miljøskildringen er god. Klippenvåg bruker sin egen lokalkunnskap og gir oss en malende skildring fra Lofoten. Vi ser for oss det lille veiløse bygdesamfunnet i vakre omgivelser, og der alle passer på og vokter hverandre. Kvaliteten på romanen skyldes først og fremst språket. Klippenvåg har et svært polert og velformulert språk.»
Margoth Hovda-Lien, Nordlys
"Med ett merket jeg hvordan Ada løftet begge hendene og førte dem bak nakken. Da jeg forsto at hun ville løsne knuten på silketørkleet, kjentes det som noe sank i meg og jeg måtte svelge. Jeg våget ikke å si noe; det eneste jeg kunne gjøre var å se på henne. Les mer
"Med ett merket jeg hvordan Ada løftet begge hendene og førte dem bak nakken. Da jeg forsto at hun ville løsne knuten på silketørkleet, kjentes det som noe sank i meg og jeg måtte svelge. Jeg våget ikke å si noe; det eneste jeg kunne gjøre var å se på henne. Mens hun fiklet med knuten, bøyde hun hodet ned mot brystet, men idet hun fjernet tørkleet, løftet hun blikket og stirret nærmest trassig på meg." Året er 1955. Unge Paul kommer til et lite øysamfunn nordpå for å arbeide som lærervikar et år. Ada vasker på skolen og er mor til ett av barna i klassen. Adas ansikt skjemmes av et stort fødselsmerke og derfor går hun alltid med skaut. Hun er mange år eldre enn Paul. Likevel innleder de to et hemmelig forhold. Det er en bevegende roman: en klassisk kjærlighetshistorie om et umake par, om skjebne og natur, om dybde og overflate, fortvilelse og skam.
Detaljer
- Forlag
- Cappelen Damm
- Språk
- Bokmål
- ISBN
- 9788202645717
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2019
- Originaltittel
- Ada
- Priser
- Riksmålsforbundets litteraturpris 2014
Lytt til utdrag
Anmeldelser
«Både person- og miljøskildringen er god. Klippenvåg bruker sin egen lokalkunnskap og gir oss en malende skildring fra Lofoten. Vi ser for oss det lille veiløse bygdesamfunnet i vakre omgivelser, og der alle passer på og vokter hverandre. Kvaliteten på romanen skyldes først og fremst språket. Klippenvåg har et svært polert og velformulert språk.»
Margoth Hovda-Lien, Nordlys