– Hovland er alltid en stor humorist, og dessuten en stor melankoliker. I Ei Vinterreise blomstrer begge disse sidene ved pennen hans. De to parallelle historiene i "Ei Vinterreise" er henholdsvis skildringen av presten Lindemann sin spontane reise på leting etter ei jente han gikk på skole med, og forfatterens egen dagbok fra han får vite at han har fått kreft frem til operasjonen. De to delene står i kontrast i kraft av fortellingen sin klassisk hovlandske surrealisme og b-filmaktige spenningskurve, og dagbokens skildring av en hverdagslig kamp mot sykdommen, i den grad noe slikt kan være hverdagslig. Samtidig henger de sammen i kraft av forfatteren sin alltid tilstedeværende humor i språket, de rare men treffende karakteristikkende og blødmene. Dessuten henger de to historiene sammen på en måte som ikke er lett å sette ord på, men som gjør at de går opp i en høyere enhet, den enheten som gjør at romanen blir en nydellig og sterk fortelling om valg og, for å si det med floskler, meningen med livet.
Ei vinterreise
Ei reise i det ukjende.
Lindemann er dratt ut for å finne Johanna, den jenta han var glad i, og som han no innser han burde ha valt den gongen det enno var mogleg. På vegen møter han Tomas i Dalen og den unge jenta Liv, som begge blir med på turen.
Les mer
Lindemann er dratt ut for å finne Johanna, den jenta han var glad i, og som han no innser han burde ha valt den gongen det enno var mogleg. På vegen møter han Tomas i Dalen og den unge jenta Liv, som begge blir med på turen. Dei tre har alle noko dei vil legge bak seg, og noko dei leitar etter. Men reisa blir annleis enn dei hadde tenkt, for landskapet blir meir og meir draumeaktig, og heile tida har dei kjensla av at nokon følgjer etter dei.
Den andre forteljinga i «Ei vinterreise» er ei dagbok. Han som skriv, har fått vite at han er sjuk, og med det kjem det livet han har, heilt tydeleg fram. Alt det som no blir viktig, formidlar han i skrift gjennom eit år: menneska rundt han, musikken han høyrer på, bøkene han les, samtalar, tankar og reiser. Slik blir dagboka ei «dokumentarisk» skildring av ei sjukdomshistorie og eit sjukehusopphald - og ei mental reise ut i det ukjende.
Langs desse to vegane faldar romanen seg ut. Det er ei historie om små ting og store spørsmål, der dei som reiser, ikkje lenger veit kva spørsmåla er. Men svara ligg kanskje der historiene kryssar kvarandre.
Ragnar Hovland vann både Kritikarprisen og Nynorsk litteraturpris for denne romanen.
Medlemsvurdering:
Hovland er alltid en stor humorist, og dessuten en stor melankoliker. I Ei Vinterreise blomstrer begge disse sidene ved pennen hans. De to parallelle historiene i "Ei Vinterreise" er henholdsvis skildringen av presten Lindemann sin spontane reise på leting etter ei jente han gikk på skole med, og forfatterens egen dagbok fra han får vite at han har fått kreft frem til operasjonen. De to delene står i kontrast i kraft av fortellingen sin klassisk hovlandske surrealisme og b-filmaktige spenningskurve, og dagbokens skildring av en hverdagslig kamp mot sykdommen, i den grad noe slikt kan være hverdagslig. Samtidig henger de sammen i kraft av forfatteren sin alltid tilstedeværende humor i språket, de rare men treffende karakteristikkende og blødmene. Dessuten henger de to historiene sammen på en måte som ikke er lett å sette ord på, men som gjør at de går opp i en høyere enhet, den enheten som gjør at romanen blir en nydellig og sterk fortelling om valg og, for å si det med floskler, meningen med livet.jojo
Detaljer
- Forlag
- Samlaget
- Innbinding
- Paperback
- Språk
- Norsk Nynorsk
- Sider
- 306
- ISBN
- 9788234007682
- Utgave
- 3. utg.
- Utgivelsesår
- 2022
- Format
- 20 x 13 cm
- Priser
- Nynorsk litteraturpris 2001
Lytt til utdrag
Utdraget er hentet fra lydbokbokutgaven
Les utdrag
Utdraget er hentet fra e-bok-utgaven. Åpne utdrag herBla i boka
Kunders vurdering
Skriv en vurdering
– Det er god lektyre i vintermørket. Lettlest, til tider rørende, til tider morsom. Hovland blander en fiksjonsfortelling som knytter seg opp til den moderne erkjennelsesreisen som hos diverse romantiske forfattere er en reise mot eller i forhold til kvinnen i livet - eksen i Müllers Vinterreise, Solveig i Peer Gynt. Den første av disse referansene er ganske obvious. At Johanna i boka blir som en Solveig er også tellende - jeg skal ikke røpe hva som skjer på slutten av Hovlands roman, men det sier noe om Peer Gynt. I tillegg får man dagboksnotater fra Hovlands kamp mot kreften. Jeg leste boka i en periode da både faren min og moren min hadde kreft - og det er like hverdagslig og vondt som Hovland fremstiller det. Vinterreising
– Denne romanen trekker lesaren inn frå første side, og om ein har tid, så vil ein kanskje ikkje legge boka frå seg før ein har lese ho ut. Dei to paralelle historiane er begge svært gode og passar godt saman, sjølv om dei har kvar sin stil. Den eine forteljinga er ei dagbok, den andre ein roman. Dagboka er lesing som blir til ettertanke, om fortellaren sin sjukdom. Sjølv om han tar opp eit vanskeleg tema, så blir historia aldri banal. Den andre historia er ei draumeaktig forteljing som verkeleg overraskar mot slutten, og som får ein til å sjå heile boka frå ein annan vinkel enn den man kanskje byrja med. Det er ei svært vakker bok å lese!