– En vakker historie fra barndommens rike. I et langsomt, men likevel drivende språk blir vi med Marcel tilbake til hans barndoms somre. Gjennom sanseinntrykket av å smake en liten madeleinekake dyppet i te kommer minnene tilbake. Boken har en springende fortellerstil og fokuserer på det generelle; det som skjedde hver sommer, i tillegg til at man går tilbake til spesifikke hendelser etter assosiasjonsprinsippet. Dermed kan det være vanskelig å vite hvor i fortellingen man befinner seg - uten at dette ødelegger leseropplevelsen. Det er de rike språklige bildene og metaforene som binder fortellingen sammen og gjør den til en ideell bok for late sommerdager. Det er bare å lene seg tilbake, bruke god tid og nyte - helst sammen med en madelienekake og en kopp te ...

– Boka er ikke utrolig tjukk, men det er 7 av dem. Og dette er ikke lett underholdning - jeg brukte lang tid på å komme gjennom bare denne ene, mye fordi dette er litteratur som krever litt mer av leseren enn full konsentrasjon. Jeg ble fanget i filosoferinger over den minste detalj, assosiasjoner og digresjoner som tok meg med til et tapt rike - nemlig barndommen. På sporet av den tapte tid er et forsøk på å fange og ta tilbake det som var en gang for lenge siden, et forsøk på å reise til et sted som ikke finnes lengre. Det er fengslende når man kommer inn i det, men det kan være litt vanskelig å holde greie på hvor i historien man er til en hver tid, for det er igrunn ikke en historie med begynnelse og slutt. Det er en samling minner og bruddstykker som settes sammen for å gi innpass til en følelse eller steming, en tid, ikke for beskrive et spesielt handlingsforløp. Dette er å male med ord!

– Dette er boken det er vanskelig å legge fra deg, noe du heller ikke bør gjøre. Isteden foreslår jeg at du låser deg inne, og leser de resterende elleve bøkene i serien. Lille Marcels opplevelser er både underlige og overraskende på en og samme gang. Scenen med Madeleinekaken har for eksempel blitt verdensberømt, og det sier ikke lite. På sporet av den tapte tid hører til den moderne litteraturen, og står for noe nytt selv i dag. Dette er etter min mening simpelthen et genialt verk som burde vært obligatorisk lesning for alle som ønsker å ha en viss peiling på litteratur.