«en rørende vakker og uhyre aktuell bok" (...) «så gjennomført bra at jeg knapt greier å forstå at dette er en debutant" (...) "Dette er sommerens vakreste bok. Punktum!»
Jan Øyvind Helgesen, Nettavisen
Tranene flyr mot sør er en vemodig og vakker roman som gir en mye å tenke over. Det handler om livets siste kapittel, men det handler også om hele livet. Og om hvor godt det er å kjenne varmen fra en hundekropp når alt ser mørkt ut.
Les mer
Skrevet av: Bente, Redaktør
Bo er 89 år og bor på landsbygda i Jämtland. Han bor fremdeles hjemme, men har hyppige besøk av hjemmesykepleiere. Den en gang så sterke kroppen har blitt skrøpelig. Han kaver med det meste, også med å lufte Sixten, Bos høyt elskede jämthund. Bos kone, Fredrika, er rammet av demens og på sykehjemmet. Bo liker ikke å besøke henne. Hun er ikke lenger den personen han en gang elsket.
Bos største mareritt er å miste Sixten, for sønnen Hans truer med å ta elghunden fra ham. Han mener Bo er for skrøpelig til å ta vare på hunden. Sønnen vil ikke innse at Sixten er den som holder Bo oppe, som gir livet hans litt mening.
Det er med stor innsikt, vemod og varme Liza Ridzén har skrevet om livets siste kapittel. Om hvordan det er å bli så gammel at du må ha hjelp til stadig mer. Men det er også en historie om Bos liv. Han tenker mye tilbake på den gang han var yngre, på kjærligheten som en gang var og fremdeles er mellom ham og Fredrika, den gang hun var slik han ønsker å bevare henne i sitt sinn. Han kan ikke forsone seg med at hun ikke lenger kjenner ham, at hun blir oppkavet og sint når de besøker henne på hjemmet. Hun minner ham for mye om at tiden er i ferd med å renne ut.
Det er Bos tanker som driver historien fremover, iblant avbrutt av korte notater fra de ulike hjemmesykepleierne. Bo er ikke alltid lett å ha med å gjøre. Han nekter å dusje, han vil ikke spise, han er sint på dem og på sønnen. Han kan godt finne på å kalle dem for burugler.
Romanen handler mye om forholdet mellom far og sønn. Bo når ikke helt fram til Hans som gjør det han kan for faren, om enn ikke med glede. Bo plages med at han kanskje ikke har vært en god nok far, men han kan ikke ha vært like ille som sin egen far, gammer’n, som lett tydde til ørefiker? Han vil ikke være som gammer’n!
Tranene flyr mot sør er en kritikerrost og bestselgende debutroman som har blitt et internasjonalt fenomen og utgis i 30 land!
LISA RIDZÉN er doktorgradsstipendiat i sosiologi. Ideen til debutromanen Tranene flyr mot sør fikk hun da hun leste hjemmetjenestens logg over hennes egen farfars siste tid som pleietrengende. Tranene flyr mot sør gikk rett inn på den svenske bestselgerlista da den kom ut, og er solgt til over 30 land.
Utdraget er hentet fra lydbokbokutgaven
«en rørende vakker og uhyre aktuell bok" (...) «så gjennomført bra at jeg knapt greier å forstå at dette er en debutant" (...) "Dette er sommerens vakreste bok. Punktum!»
Jan Øyvind Helgesen, Nettavisen
«Gråtevakker erindringsbok om fedre og sønner og den hersens alderdommen. (…) Forbløffende godt om en gammel manns siste sommer.»
Cathrine Krøger, Dagbladet
«En sterk og lavmælt debut av Lisa Ridzén treffer leseren midt i. Det handler om en eldre mann i sin siste sommer – og ja, om hele livet selv. (…) dypt rørende (…) Det er en på alle måter bevegende bok Lisa Ridzén har skrevet, en velskrevet prosa, i en fint flytende oversettelse av Ingrid Greaker Myhren. (…) Dette er en roman vel verdt å lese, mye å tenke over for oss alle, uansett livsfase. Den treffer, berører og beveger. En sommerbok med alvor og vemod, det er hva den er.»
Guri Hjeltnes, VG
«Forfatter Lisa Ridzén (...) skjønner seg faktisk på folk, og i hvert fall mannfolk. (...) Alt er nydelig observert og beskrevet. Far min døde 89 år gammel for snart et par år siden, dement, men bjønnsterk nesten helt til slutten, den siste generasjonen som bare holdt ut, usutrete og taus. Jeg kjenner igjen mye. Kanskje du også. (..:) De fleste av oss, de heldige, må en dag ta farvel med noen for godt, og det er jäkligt, men denne boka kan kanskje lindre litt, for blir du gammel nok, er det en dag bare på tide, og så er det snart din egen tur. Ikke la noe varmt være usagt når den dagen kommer.»
Steinar Brandslet, Stavanger Aftenblad
«varmt og vemodig om den vanskelige alderdommen (…) en genuint rørende leseopplevelse, like jordnær, innlevd og ektefølt som en Johnny Cash-sang. En bok som vil gi deg lyst til å ringe faren din og høre hvordan det går med ham.»
Leif Bull, Dagens Næringsliv
– Jeg har ikke lest boken, men returnert den ulest. Jeg er medlem i Bokklubben Krim og Spenning - og hvodan den klubben gi ut en hovedbok som er en «Gråtevakker erindringsbok om fedre og sønner og den hersens alderdommen. (…) Forbløffende godt om en gammel manns siste sommer.» er for meg komplett ufoståelig! Med andre ord - denne boken har ikke gitt meg noe som helst annet enn kostnaden ved returporto!
– Til ettertanke om mange forhold i livet vårt.
– Sjelden lest noe så vakkert og samtidig så vondt.
– Vemodig og sårt om livets siste fase
– En grei bok om alderdom, men litt tynn