– Forfatteren Arild Asnes vender hjem til Norge etter et opphold i Spania i februar 1970. Han er 28 år, og bak seg har han en borgerlig oppvekst han tar sterkt avstand fra. Han definerer seg som en kulturradikaler. Etter hvert søker han seg mot AKP ML-bevegelsen; ikke fordi han elsker AKP ML´ere, men snarere fordi han nærer dyp forakt for "alle de andre". Mens jeg hørte meg gjennom lydboka, fikk jeg en sterk fornemmelse av at Solstads dypere hensikt med boka er å avmystifisere kommunistbevegelsen som fant sted på 60-/70-tallet, og at han dessuten latterliggjør den nærmest som guttestreker. Hans beskrivelse av hvor vanskelig det var å gjøre opprør i det liberale Norge, og hvordan bevegelsen i stedet skapte et fiendebilde av "alle de andre" for å skape økt samhørighet innad i bevegelsen, er mesterlig. Boka er for øvrig veldig interessant idet den - slik jeg oppfatter den - forsøker å gi et historisk korrekt bilde av denne tidsepoken. Jeg synes dette er den beste boka av Solstad jeg har lest hittil! Når denne lydbokutgaven ikke får toppkarakter, er det fordi jeg synes Dag Solstad godt kunne ha overlatt selve opplesningen til en annen ...

– Arild Asnes, intellektuell forfatter i slutten av 20-årene, opplever krise på mange felt. Handlingen foregår i året 1970. Asnes opplever en politisk krise og merker at språket er tapt etter han kommer hjem fra Spania. Dette er en politisk roman som aldri er kjedelig. Hvert ord, hver setning og hver side er en fryd å lese. Man drar på smilebåndet, man tenker og undrer. Arild Asnes er en uavhengig sosialist, men forstår til slutt ikke lenger språket han bruker. Forfatteren sliter med å fullføre en roman, men får senere andre oppfatninger som snur opp ned på hverdagen. Jeg anbefaler på det sterkeste å lese denne romanen, men er du en nybegynner i Solstad-universet anbefaler jeg bøkene "Genanse og verdighet" og "Roman 1987" først.

– Denne romanen lagde et visst oppstyr da den kom ut i 1971. I dag har vi vært gjennom et utall "oppgjør" med AKP-ernes gamle, totalitære fortid, i Klassekampen, VG og Dagbladet. Likevel er det noe ved Solstads nøkterne beskrivelse av den revolusjonære Arild Asnes som gjør denne boka til mer enn kun en politisk brannfakkel. Kanskje er det usikkerheten og spørsmålene omkring temaet som gjør det; er det meninga at vi skal le, gråte eller bli belært?
Hva kan gjøre en nordmann i 1970 til en kommunist? Denne boka bør leses, om ikke for den historiske betydningen, så i det minste for Solstads sikre språkføring og intellektuelle krumspring.

– Arild Asnes, forfatter i 20 årene, kommer tilbake til Norge etter en reise i Europa i 1970. Han er en intellektuell tenker, helt klart på venstresiden, og det norske samfunnet frastøter han. Asnes leter etter den objektive sannheten, den frie maoisme, dialektikken. Han ser på den røde venstresiden i Norge som patetisk, svulstig, bare ord. Etterhvert, i mangel på noe bedre, blir imidlertid Asnes fanget opp i denne bevegelsen. Han blir forført av den enkle udimensjonerte 'sannheten' i budskapet, mangelen på refleksjon. Boken er filosofisk intellektuell, tidvis svært reflektert og tankefull, kan minne om 'Sult' til tider, idet Solstad har klart å fange opp noe av den samme intellektuelle følelsen av intetsigende. En svært intressant og annerledes bok