– Krigen er over og diktaturet innført. Tvillingbroren er borte, og Lucas bor alene i bestemors hus ... en stund. Livet i et totalitært samfunn fortoner seg som like ille som under en krig, men med andre utfordringer. De best egnede overlever.
Beviset
«Handlingen beveger seg i tid fra randen av den andre verdenskrigen til å utspille seg i et nyopprettet kommunistisk diktatur. Trykket fra første bind avtar ikke i nevneverdig grad ...»
Knut Hoem, nrk.no
Etter tvillingbrorens forsvinning over grensen er Lucas alene, forvirret og fra-revet en del av seg selv. Han forsøker å gjøre det gode i et land der det onde har tatt styringen, og der menneskene slåss med traumene etter krigen. Les mer
Medlemsvurdering:
Krigen er over og diktaturet innført. Tvillingbroren er borte, og Lucas bor alene i bestemors hus ... en stund. Livet i et totalitært samfunn fortoner seg som like ille som under en krig, men med andre utfordringer. De best egnede overlever.Harald K
Detaljer
- Forlag
- Cappelen Damm
- Språk
- Norsk Bokmål
- ISBN
- 9788202670191
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2020
- Originaltittel
- La preuve
- Serie
-
Claus og Lucas 2
Lytt til utdrag
Les utdrag
Utdraget er hentet fra e-bok-utgaven. Åpne utdrag herAnmeldelser
«Handlingen beveger seg i tid fra randen av den andre verdenskrigen til å utspille seg i et nyopprettet kommunistisk diktatur. Trykket fra første bind avtar ikke i nevneverdig grad ...»
Knut Hoem, nrk.no
«Beviset er andre roman i en trilogi av uvanlig kvalitet ... Et slikt postmoderne spill med fiksjoner følger jeg gjerne videre til tredje og siste bind i Agota Kristofs fascinerende trilogi.»
Tom Egil Hverven, Klassekampen
«Det finnes romaner som forandrer leserens perspektiv, som treffer leseren med en kraft helt utenom det vanlige. Sånn er Agota Kristofs bøker; preget av en slags rå og uovertruffen magi.»
Hanna Nordenhök, Expressen
«Romanane er korte, men skrivne med ein intensitet og ei eksistensiell smerte som treffer lesaren med rå kraft i eit univers av vald, mishandling, overgrep og drap, lengslar, sorg og sakn. »
Oddmund Hagen, Dag og Tid