Gater jeg har levd
«Røsker tak i deg. En oppvekstskildring uten sitt like i norsk litteratur. (...) Skildringen av hovedpersonens år som hjemløs rusmisbruker, og den fornedrende opplevelse av hele tiden å måtte tigge seg til et sted å sove for natten, glemmer jeg aldri. (...) Nikolai Torgersen skriver rett frem og konkret, samtidig som han fortløpende reflekterer over hva han forteller. Romanen er en slags folkelivsskildring fra et sosialt lag de aller færreste av oss noen gang kommer i kontakt med. (...) «Gater jeg har levd» er ingen perfekt eller flink bok. Men den røsker tak i deg, og du slipper ikke unna!»
Sindre Hovdenakk, VG
En rystende fortelling om oppvekst med rusmisbruk, fattigdom og omsorgssvikt, men med stor lojalitet til familien. Nikolai Torgersen er en ung bildekunstner som på kort tid har gjort stor suksess. Og det med enormt tung bagasje å bære! Det er ganske imponerende.
Les mer
Skrevet av: Bente, Redaktør
Gater jeg har levd er en god tittel på denne boka. Det handler mye om å vandre gatelangs, være hjemløs. Ruse seg og tvinge seg på venner med en ledig sofa. Får man foten innafor døra ett døgn, kan døgnet bli til en uke hvis vennene er greie og ikke blir lei av en fyr som aldri bidrar med så mye som en krone. Dagene tilbringes på en stampub hvis det fins penger. De kan skaffes ved å stjele fra pubens lager av spritflasker (et lagerrom ved toalettet …) som kan selges på gata. Oppfinnsomheten er stor når det gjelder å skaffe penger. Jeg-personen er god til å stjele, god til å lyve, men han må ruse bort angsten før han overhode er i stand til å bevege seg ut i gatene.
Romanen er sterkt selvbiografisk. Barneårene tilbringes sammen med mor, far og tre søsken i en leilighet nær sentrum av Oslo. Det er en oppvekst preget av omsorgssvikt, sykdom, fattigdom og tenner som blir så dårlige at de ramler ut. Det siste er et stort problem for jeg-personen. Hvordan skjule det dårlige tannstellet? Hvis han tygger en tyggis og presser inn mellom to tenner, så vil folk kanskje ikke se at han mangler ei tann?
Foreldrene ruser seg. Mor selger bladet =Oslo på gata. Leiligheten er full av rot og søppel. Regninger bli ikke betalt. Til slutt tas strømmen. Til slutt blir familien kastet på gata.
Nikolai Torgersen har aldri levd et vanlig A4-liv. Det er ikke sikkert at han hadde greid det, heller. Kanskje er akkurat det livet han har levd, grunnen til at han er der han er i dag? Han skriver om familien med kjærliget, til tross for omsorgssvikt. Moren dør ganske ung. Han tegner henne på dødsleiet. Han har et godt forhold til faren. Far og sønn kan godt finne på å ruse seg sammen i et vanlig familieselskap. Faren er stor og sterk, men har en rekke sykdommer og blir stadig lagt inn, flere ganger tror de han skal dø. Det virker sterkt på jeg-personen. Det er tydelig at faren ikke kommer til å bli gammel, han heller.
Gater jeg har levd er en imponerende debutroman, og du har neppe lest noe tilsvarende om oppvekst. Nikolai Torgersen gir alt, enten det er rene rett fram-beskrivelser av noe som har skjedd, eller innsikt i tankemønster og refleksjoner som kan være springende, men likevel lettlest. Torgersen er bildekunstner med et sterkt uttrykk og stor suksess. Nå har han også brakdebutert med en sterk roman.
Detaljer
- Forlag
- Aschehoug
- Innbinding
- Innbundet
- Språk
- Bokmål
- Sider
- 208
- ISBN
- 9788203453397
- Utgivelsesår
- 2025
- Format
- 21 x 14 cm
- Nr
- 8227330
Om forfatteren
Nikolai Torgersen (f. 1990, Oslo) er billedkunstner og jobber med maling, tegning og skulptur. Han debuterte på Høstutstillingen i 2012 og har siden holdt en rekke utstillinger. Gater jeg har levd er hans første bok.
Les utdrag
Utdraget er hentet fra e-bok-utgaven. Åpne utdrag herAnmeldelser
«Røsker tak i deg. En oppvekstskildring uten sitt like i norsk litteratur. (...) Skildringen av hovedpersonens år som hjemløs rusmisbruker, og den fornedrende opplevelse av hele tiden å måtte tigge seg til et sted å sove for natten, glemmer jeg aldri. (...) Nikolai Torgersen skriver rett frem og konkret, samtidig som han fortløpende reflekterer over hva han forteller. Romanen er en slags folkelivsskildring fra et sosialt lag de aller færreste av oss noen gang kommer i kontakt med. (...) «Gater jeg har levd» er ingen perfekt eller flink bok. Men den røsker tak i deg, og du slipper ikke unna!»
Sindre Hovdenakk, VG
«Nikolai Torgersen kan mer enn å male. Debutboken hans er forbløffende god. Sjelden har jeg støtt på en så stødig debutantstemme. (...) Gater jeg har levd beviser at det er langt mer ved Torgersen enn en trist barndom. (...) maken til velformulert debutant skal man lete lenge etter. (...) Gater jeg har levd er en helt usedvanlig debut.» Anne Cathrine Straume, NRK (Terningkast 5) «... en knallsterk livsskildring. (...) En helt unik skildring av en oppvekst fylt av fattigdom, rus og hjemløshet i et stadig mer velstående Norge. (...) Jeg kan ikke huske å ha lest like intense skildringer av å flakke omkring i Oslo og søke tilflukt i rus for å glemme livet man lever.»
Marius Wulfsberg, Dagbladet
«Hvitglødende memoarer fra kunstsensasjon. Nikolai Torgersen skriver rystende godt om sex, rus, psykiatri og en ekstremt traumatisk oppvekst. (...) Det finnes ingen sval avstand, alt brenner. Til tider er det så man mister pusten. (...) Til tross for all lidelsen, er «Gater jeg har levd» påfallende blottet for selvmedlidenhet. Nikolai Torgersen viser seg snarere som en skarp og perspektivrik analytiker, som både kan problematisere sin egen rolle som «leverandør for voyeurismen som skriker etter påfyll» - og løfte sin besynderlige livshistorie til et punkt hvor den avdekker noe sentralt om klasse, rang og samfunnsinstitusjoner i det nyliberale Norge.»
Leif Bull, Dagens Næringsliv
«Med distanse og tindrende klare setninger, fortalt fra hodet via kroppen, tenker han rundt kunst, om lojaliteten og kjærligheten til sine foreldre, filleproletariatet som ingen, som ikke har opplevd selv, forstår at finnes i rike Norge (...) Det unge talentet fra fattige kår, som beskriver en virkelighet de færreste lesere av litteratur har noen som helst erfaring med, forvalter en enorm kraft ved å fortelle sin virkelighet på helt egne vilkår.»
Hilde Slåtto, Vårt Land
«Nikolai Torgersen kan mer enn å male. Debutboken hans er forbløffende god.»
Anne Cathrine Straume, NRK