Inspirert av Theodor Kittelsen!

Eventyret om Tiril handler om mot og det handler om å klare å si unnskyld. Men veien dit kan være lang, og da er det godt å ha to gode hjelpere som Steintroll og Greintroll, særlig hvis man møter selveste Nøkken på sin vei.

Tiril kjeder seg VELDIG, og mamma sier «Nei» til alt hun har lyst til å gjøre. Til slutt bestemmer Tiril seg for å gå ut i skogen. Tenk om hun ser en ulv? Eller en bjørn? Et sted ligger det et stort tre over stien, og Tiril må stoppe. «Hallo», knirker treet. Sammen med Greintroll fortsetter Tiril på eventyr. Hun må tørre ganske mye, og hun må lytte til hjertet sitt. Eventyret om Tiril er nydelig illustrert, med bilder som plukker opp arven etter Kittelsen.

«Det er ingen historier som kommer fra ingensteds, de kommer fra annetsteds,» sier forfatterne av denne boka. For lenge siden var det en mann som het Kittelsen. Han tegnet trær, fjell og vann som om de var levende vesener. Kittelsen fant ikke på alt han tegnet helt selv. Han hadde lest et dikt som het «Lokkende toner», om ei hulder som heter Tirilil Tove, skrevet av en berømt dikter som het Welhaven. Men Welhaven hadde heller ikke funnet på alt selv. Han hadde lest en fortelling som heter «Tirilil Tove og Tyvenborg» av en mann som het Faye. De levende vesenene Kittelsen tegnet henger i dag overalt på vegger og museum, og noen av dem, ble til en teaterforestilling som heter ‘Langt, langt borte’. Og den teaterforestillingen har blitt skrevet og tegnet til en bok, og den boken holder du i hånda nå. Den er fra i dag, men også langt, langt borte fra!