– I leseklar alder slukte jeg disse hysterisk morsomme bøkene om den sprøe bestemoren til Elias. Det er jul denne gangen og bestemoren kommer på uventet besøk. Igjen er hun herlig irriterende og gal og jeg koste meg hver gang jeg leste den. Elias hjelper til som vanlig og begynner å kjenne henne bedre og bedre. Men ingen er videre gald for at hun dukker opp. Dette er en litt mindre morsom fortsettelse, men med den samme utrolige humoren og innfallene. Jeg hadde latterkrampe mesteparten av boken og kan anbefale den til alle mellom 8-11 år.
En kjempe sikker vinner til jul og bursdager. Boken har stor skrift som er lett å lese. Tegningene liver opp den allerede livlige fantasien min og gjør boken ganske perfekt. Både jenter og gutter vil digge denne boka!

– Den infantile gamlingen er et vanlig motiv i ¿mondus inversus¿-skildringer for barn. Mest kjent her hjemme er Ingvar Moes fire Oldemor-bøker (1984-1993). Ingvaldsen tar ikke slapstickkomedien lengre ut enn Moe, det var ikke mulig. Men han lykkes, her som i Espen Herbert-bøkene, med å flytte slapstick inn i vår tids villastrøk, og han foredler pinlighetskomikken og ¿Glad-det-ikke-er-meg¿-latteren.
Ingvaldsen er en luring som skriver på flere nivåer. De plumpe appellene til leseren i du-form burde vært unngått. ¿Jeg heter Elias. Omtrent like gammel som deg, sånn cirka. Og helt vanlig, spiller fotball og liker dataspill og slikt¿. Heldigvis er det verste tilfellet allerede på første side, siden er det ikke påtrengende. Derimot liker jeg de saklige beskrivelsene hans av samtidsfenomen; julespill, bomberom, velforening, kjøpesenter. Her er han som en antropolog med barneøyne, som hever tekstens troverdighet og forsterker den komiske kontrasten.
Hovednivået er likevel bestemor. Hun har en sterk barnslig egoisme, en utrolig mangel på empati og en initiativrik fantasi. Oppførselen i kjøpesenteret er høyst lesverdig, og det karnevalistiske høydepunktet er ombyggingen av naboenes takrenner til nyttårsraketter. Joda, det holder.

– Som voksen litteraturstudent er jeg kanskje litt i overkant kritisk til barne- og ungdomslitteraturen som utgis, men mitt møte med denne boken var udelt positiv! Det vil si, å lese boken var en sann prøvelse, men jeg elsket hvert minutt av det! Karakterene i boken er tydelige, og den skrekkelige bestemoren er så irriterende at jeg tilslutt måtte bestemme meg for at jeg likte henne før jeg klarte lese ferdig. ..og når først det var gjort, ja, da var jeg solgt! Finurlighetene i boken er så herlige, alt fra det hjemmelagede fyrverkeriet til kranglen mellom Elias' foreldre om hvorvidt bestemor er hans mormor eller farmor. Bestemor er rett å slett så frydefullt uoppdragen! Herlig, herlig, herlig bok, som gjorde meg glad, irritert, overrasket og engasjerte fra start til slutt. Det hender jeg speider nedover gata her jeg bor, sånn bare i tillfelle jeg skulle få øye på en stabel kasser på en motorsykkel..