Klassen min består av halvparten drittsekker og resten idioter. Drittsekkene skal bli advokater eller leger for å tjene grove penger og ha feite titler å blafre med på visittkortet. Det kan aldri gå på dunken med en drittsekk.

Idiotene er pussig nok smartere enn drittsekkene. Men idiotene vet at reglene er imot dem, at drittsekkene kommer til å vinne samme hvor mye alle andre pugger. Men de synes det er ok. Det er derfor de er idioter.

En drittsekk kan jeg aldri bli fordi jeg er fattig, men å bli idiot hadde vært det enkleste i verden. Slutte å kjempe, slutte å brenne. Men jeg vil ikke fortsette å være et hudløst null. De får heller hate meg!

Hovedpersonen i Mikael Niemis "Sturm und Drang-roman" er 16 år og går på videregående. Han deler klassekameratene sine inn i Dritter og Idioter. Drittene får det meste servert på sølvfat her i livet og har foreldre som passer på at alt går bra. Idiotene vet at Drittene alltid kommer til å vinne, men finner seg i det og vil bare være alle til lags.

Vår mann er langt fra noen Dritt, og han er også fast bestemt på å ikke bli en idiot. Da heller tømme en bensinkanne over seg og sette fyr ... Han planlegger å ikke lenger leve livet sitt som et hudløst null. Derfor hopper han fryktløst inn i sin første «død» i boka og erklærer i full offentlighet sin kjærlighet til den mest populære jenta på skolen. Det går som forventa maks dårlig. Under sin egen oppsummering av dette, kommer han tilfeldigvis til å skrible ned noe som nesten slår ham over ende: et dikt. Et ganske voldelig dikt. Og da han prøver igjen, ser det faktisk ut til å funke da også. Tekstene blir gradvis mer «blodige» i takt med at selvfølelsen og fandenivoldskheten hans stiger. Da han henger opp dette diktet på skolens oppslagstavle, begynner imidlertid ting å ta fyr: "Bomb dritten. Bomb hjernene. Det runde skal bli et hjerte."

Rektor, i ledtog med skolestyret, ser uttalelsen som en direkte trussel, og involverer politiet. Dette blir starten på en jakt på «terroristene», ære og berømmelse og dessuten jakten på veien forbi sensuren. Alt mens en fare ingen ennå aner omfanget av, bygger seg sakte men sikkert opp midt blant dem.

Boka er inspirert av de finske skolemassakrene, og er i kjølvannet av vår egne tragiske 22. juli svært aktuell og engasjerende lesning.

Mikael Niemi har tidligere vunnet Augustprisen for Popmusikk fra Vittula. Dette er hans første ungdomsbok.



"Upproriskt, otyglat, rått, rakt, roligt, sorgligt och alldeles lysande!" (iflg Raben&Sjögren)

"Överspänt, patetiskt, självömkande, grandiost." (iflg Niemi) Roman, 12 +

http://www.boktrailer.se/skjut-apelsinen-intervju/