– Dette er den fjerde historien om Baudelaire-søsknene. Etter at nok en verge ikke overlevde forrige historie må Mr. Poe finne nok en verge for barna, men denne gangen er det ikke lett å finne noen som vil ha barna. Men eieren av Parfymen papirmølle har sagt seg villig til å ta seg av barna. Når de kommer til møllen legger de merke til en annen bygning med bilde av et øye helt likt det Grev Olaf har på ankelen sin. På møllen blir det ingen lek og de må arbeide hard og får heller ikke noe sympati fra eieren av møllen. Dermed er de tre søskene nok en gang uheldige med sin nye verge og oppholdet på Parfymen papirmølle blir ingen hyggelig opplevelse og hva er det som skjer i det mystiske huset med øye på. Dette er like underholdene bok som de første, og serien blir bare mer og mer intressant.

– Boka handler om de tre Baudelaire-barna (Sunny 3 år med meget skarpe fortenner, Klaus 12 år og Violet, som elsker å finne opp ting, 14 år). Barna mistet foreldrene sine i en brann i første boka og dermed er den lykkelige tiden over.
Den mystiske mølla forteller om barna som hele tiden blir sendt til nye steder for å bli tatt hånd om. Den første slektningen de bodde hos, grev Olaf, er en meget grusom mann som bare er ute etter formuen deres. Barna unnslipper ham gang på gang og bok nummer fire er intet unntak. Barnas formue blir passet på av bankmannen Mr. Poe inntil Violet, den eldste av barna, blir myndig. Bøkene er spennende å lese, med noen vanskelige ord innimellom. Barna i boken elsker bøker og det hjelper dem gjennom mange vanskelige stunder. Fortellingen inneholder scenebeskrivelser som kan være litt for sterke for noen. Bøkene har en litt negativ undertone som på en måte skiller seg litt fra grusomheter i for eksempel eventyrenes verden. Lurer litt på hvor forfatteren vil hen. Bør leses med kritisk sans.